DEL 5. OMSORGSOVERTAKELSE
Jeg ønsker å rette en stor takk til professor i språkvitenskap, Marianne Haslev Skånland, som har brukt mange år av sitt liv til å bekjempe terror-regimet innen barnevernet og som nå deler sine erfaringer om sitt arbeide, slik at vi kan fortsette kampen for rettferdighet og bidra til at barn kommer hjem til sine biologiske foreldre.

Moss. Publisert 8.1.2011

Av May-Harriet Seppola 

Hun mener bestemt at 98 % av omsorgsovertakelsene er ugrunnede og gale og kunne ha vœrt unngått med skjønn og forstand. Professor Marianne Haslev Skånland skrev i 1995 en artikkel med tittelen, ” Dr Mengele &co på ferde i norske hjem". Den kom ut i 1995 og stod i avisene "Dagen, Kvinnheringen og Fremskritt ". Hun sammenligner barnevernet med det nazistiske SS, Sovjetunionens KGB og Inkvisisjonen.

Samme år ble den internasjonale fosterheimskonferansen avholdt i Bergen med den misvisende tittel "Å bygge bruer". Programmet stilte rørende spørsmål om hvordan legitime foreldre kunne utgjøre en ressurs i fosterheimsomsorgen- både for barna, fosterforeldrene og de "profesjonelle hjelperne i barnevernet".

Dette er vanvittig og fullstendig hårreisende, foreldre skal altså ikke få ha sine egne barn hjemme, men istedet skal de altså degraderes og ydmykes til å være tjenere for sine egne barns plageånder.  Psykopati kaller man slikt. Foreldre blir frarøvet sin lovfestede ytringsfrihet hvis de på noen måte forsøker å kritisere myndighetene fordi barnevernet og domstolene truer dem hvis de går til media.

I tillegg ruinerer ofrene seg med utgifter til advokathjelp og uavhengige sakkyndige i sin ensomme kamp mot terrorregimet, mens barna blir holdt som gisler på barnehjem og institusjoner. Dette viser det egentlige politiske motivet hos det statlige barnevernet, det har ingenting å gjøre med omsorgssvikt hos foreldre, men tvertimot et konstruert behov for stadig flere jobber og stillinger innenfor det statlige barnevernet, dets sosionomer og psykologer.

Nesten samtidig ble det satt igang "ett såkalt Orion- prosjekt", som ga barnevernet philatelist til å trenge seg inn i private hjem for å filme foreldre og barn, som barnevernet truet med å fjerne. Hvis foreldrene motsatte seg dette, ble det regnet som ett sikkert bevis for at foreldrene var uegnet til å oppdra sine egne barn.

Jeg så filmen"Holocaust" og kan ikke fri meg for at sammenligningen med nazister og barnevernsansatte er synonymt. I konsentrasjonsleirene ble det opprettet flere musikksammenkomster der jødene måtte spille musikk for sine bødler før de ble henrettet i gassovnene, for å gjøre det lettere for nazistene å gjøre deres tunge plikt. Mange av begrunnelsene finner barnevernet opp selv og er faktisk så latterlige at hadde det ikke vœrt for at dette er blodig alvor, kunne man ledd av dette.

Noen eksempler på omsorgsovertakelse;

Datteren liker ikke fiskeboller, det er ett tegn på incest.
Barnet spiser så fort at det må foreligge incest.
Barnet spiser så langsomt at det må foreligge incest.

Moren hadde en husvert som ble sint fordi kattene tisset på gulvet, dette skjedde riktignok adskillige år før datteren ble født, men ble likevel brukt som et argument for at moren ikke kunne gi datteren et godt miljø.

Moren har cerebral parese og går med stokk, hun kan derfor ikke leke med barna i sandkassen og kan heller ikke gå på ski med barnet.

Psykologen har observert at moren er dårlig til å lage omelett og at hun skjærer for tykke brødskiver.

Klærne ligger ikke i militær orden i klesskapet.

Foreldrene vil ikke at barnet skal plasseres i fosterhjem, og viser derved at de ikke kan samarbeide med barnevernet.

Moren har dårlig rygg.

Hun kan ikke klare å ta seg av mere enn et barn. Barnevernet tar derfor den ene av de nyfødte tvillingene fra moren.

Faren er syk, og moren får ikke arbeide utenfor hjemmet.

De seneste årene har barnevernet senket nivået for begrepet omsorgsovertakelser, slik at det som tidligere var normaltilstander nå med ett er blitt symptomer på at noe er galt. Jeg har mottatt adskillige mailer fra foreldre som er skremt og truet av ett barnevern som tidligere var ett sted hvor de kunne søke hjelp, men som nå istedet truer med fjerning av barn.

En far fikk melding fra skolen hans sønn gikk på, at grunnet at denne faren tok seg tid til å smøre en god gammeldags matpakke med hjembakt brød og brunost, ble han mistenkeliggjort av rektor på skolen som mente det var omsorgssvikt at sønnen ikke fikk penger til å kjøpe pizza.

En mor skrev videre at barnevernet i hennes kommune, nærmest hadde brutt seg inn i hennes private hjem og truet med at hennes sønn hadde en for god mental kontakt med sin mor. Ved siden av alt dette bruker barnevernet som argument at har noen selv vœrt barnevernsbarn, er vedkommende dermed ikke egnet til å ta vare på egne barn.

Grunnlovens §102 sier dessuten klart fra "at det ikke er tillatt med husinkvisisjoner unntatt i kriminelle tilfelle". Til orientering står Norges Grunnlov over alle andre lover og forordninger. Barnevernet setter både Norges Grunnlov, Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene tilside for Lov om barnevern, som i utgangspunktet skulle beskytte familien.

Svært ofte starter en barnevernssak med at mennesker oppsøker stedets sosialkontor for å søke økonomisk bistand i en tid hvor svært mange har en anstrengt økonomi, til tross for regjeringens mangfoldige løfter om å gjøre noe for de fattige, øker forskjellen mellom fattig og rik fra år til år og ifølge Frelsesarmeen her hvor jeg bor, er behovet for assistanse og hjelp fra dem bare i lille Moss, hvor innbyggertallet er ca. 35.000, blitt fordoblet på ett par år.

Utgangen på dette er omsorgsovertakelse, som stort sett skjer blant de laveste på den økonomiske og sosiale rangstigen. Ved siden av en vanskelig økonomi velger myndighetene også å frata foreldrene barna for så å betale fosterforeldre den nette sum av opp mot kr. 70.000,- pr. mnd. Dette er på toppen av alt skattefritt og føres på fosterbarna, slik at disse fosterforeldrene som sikkert har en rimelig inntekt fra før får enda mere. Hva hadde ikke disse pengene betydd for foreldre med en anstrengt økonomi.

Grunnen til at disse fosterforeldrene holdes skjult fra skattelistene er vel sannsynligvis den at det er barnevernere, politifolk, dommere, psykologer og psykiatere som øker sin inntekt på denne måte samtidig som de fastholder sine egne profesjoner innen barnevernet. Dermed går den horrible offentlige barnehandelen i Norge sin skjeve gang.

Klipp fra Samfunnsmagasinet

En familie blant så mange andre i dette landet, fikk ikke fred fra Barnevernet og vurderte alvorlig å forlate Norge, noe de også gjorde. I lang tid hadde Barnevernet spredt løgner og usannheter om familien for å få en grunn til å fjerne barna fra familien. Det later til at Barnevernet kan foreta seg hva som helst for å ødelegge livet til andre mennesker.

Da dette ikke holdt opp, pakket familien sammen det de hadde, tok barna med seg og flyttet til Færøyene, som ligger under Danmark. Men barnevernet ga seg ikke uten kamp, de skrev ett brev til barnevernet på Færøyene, som var spekket med løgn og de ba barnevernet på Færøyene holde familien under oppsikt. Men heldigvis ble ikke dette brevet tatt alvorlig og hele familien lever nå godt og lykkelig sammen på Færøyene.

Forhold mellom hjelpesøker og hjelper

Arne Byhre er psykolog og skrev så tidlig som i 1992 om problemene i barnevernet og at alle kritikkverdige forhold og mangelen på kunnskap og etikk fremdeles er like nærværende idag.

Den viktigste forutsetningen for å hjelpe andre, er at det etableres ett tillitsforhold mellom den som søker hjelp og den som skal hjelpe. Hvis hjelperen har myndighet til å frata barnet i en familie, vil hjelpesøkeren automatisk beskytte seg selv og barnet og hjelperen vil da fremstå som en farlig og truende person.

Barnevernets oppgave bør vœre først og fremst å hjelpe familien som helhet og i tilfelle hvor det er absolutt nødvendig å flytte ett barn, burde dette overføres til en annen etat. Slik det foregår idag med plutselige og brutale oppbrudd og sjeldne og overvåkede besøk mellom foreldre og barn, virker dette meget skadelig på barn og kan forårsake varig skade på barnet resten av livet og skader tilknytning og kontakt med mennesker.

Uansett hvordan barnet har hatt det med omsorgspersoner i sin familie er det her barnet har bygget opp sin egen identitet. I mange tilfelle vil dette utløse en asosial personlighetstruktur. De fleste omsorgsovertakelser skjer i familier med svak økonomi. Det betviles sterkt at barnevernet og politi stormer direktørboliger, presteboliger, eller de velsituerte på beste vestkant.

Redaktørens merknad. Innledningen til seriens del nr. 5, vekket liv i noen forhold som jeg ikke har hatt så lett for å glemme eller tilgi. Og var det ikke fordi at vedkommende som her omtales og helt ubegrunnet, har fortsatt å drive ren svartmaling av meg både som redaktør og journalist, og fordi jeg en gang i tiden, ikke aktet å danse etter vedkommendes pipe men ville beholde min soleklare rett til å ha egne meninger, så hadde jeg kanskje latt være å komme med denne kommentaren. Men nå ble den virkelig nødvendig.

Det framstår også som et stort paradoks at en person med en slik utdannelse og verdighet?, en person som riktignok har hjulpet enkelte ofre i deres kamp mot barnevernets overgrep, samtidig kan gå ut på Internett å mobbe et tidligere barnehjemsoffer med fullt navn, og fordi at vedkommende uheldigvis slet med dysleksi. Genuine hjelpere for barnevernsofre gjør ikke slike idiotiske ting. En professor og akademiker som faller ned på et slikt lavnivå, har i hvert fall mistet all respekt i mine øyne. Red.