Publisert 3.7.2026
Illustrasjonsfoto: iStock
Viser til sak i Adresseavisen 2.juli om politiets arbeid med å avdekke og identifisere ungdom som er på vei inn i rus- og kriminalitetsmiljøer. Dette viser alvoret i situasjonen. Når stadig flere unge fanges opp i slike miljøer, må det være et tydelig signal om at samfunnet må satse enda sterkere på forebygging.
Industri- og Næringspartiet mener at innsatsen må komme tidligere. Når problemer først har utviklet seg til alvorlig rus, kriminalitet eller utenforskap, har både den menneskelige og den økonomiske kostnaden allerede blitt høy. Derfor må vi flytte ressursene lenger fram i kjeden.
INP ønsker sterkere tverrfaglige team rundt barn og unge, med et tettere samarbeid mellom skole, helse, barnevern, politi og familiene. Psykisk helse må være en naturlig del av hverdagen i skolen, og hjelpen må være tilgjengelig før problemene vokser seg store. Partiet ønsker også økt bruk av erfaringskompetanse i arbeidet med barn og unge innen rus og psykisk helse, fordi mennesker med egen erfaring kan bygge tillit, skape relasjoner og bidra til at ungdom får hjelp tidligere.
Samtidig må vi ta vare på tiltakene som allerede fungerer. Trondheim har over tid bygget opp gode fagmiljøer og tilbud som arbeider tett på ungdom med sammensatte utfordringer. Når vi vet at enkelte tiltak gir resultater, må de styrkes – ikke svekkes gjennom nedskjæringer. Forebygging er ikke et område hvor vi har råd til å spare; det er et område hvor vi må investere.
Samtidig må vi være ærlige i debatten om foreldrenes rolle. Altfor ofte hører vi at «foreldre må følge bedre med». Ja, foreldre er viktige, og de har et stort ansvar. Men vi kan ikke legge hele ansvaret på dem.
Rusutvikling skjer ofte i det skjulte. Mange foreldre beskriver at det kan ta lang tid før de forstår hva som faktisk foregår. Ungdom lever store deler av livet sitt utenfor hjemmet, på digitale plattformer og i miljøer foreldrene ikke har innsyn i. Mange foreldre har heller ingen erfaring med rus og vet derfor ikke hvilke tegn de skal se etter. Det gjør ikke at de bryr seg mindre – det gjør oppgaven svært krevende.
Derfor må vi bli flinkere til å gi foreldre kunnskap og konkrete verktøy. Informasjon om tidlige faresignaler, hvordan ungdom rekrutteres til rus- og kriminalitetsmiljøer, og hvor man kan søke hjelp, må bli langt mer tilgjengelig. Kunnskap skaper trygghet, og trygge foreldre har bedre forutsetninger for å handle tidlig.
Men dette kan aldri bli foreldrenes ansvar alene. Forebygging lykkes bare når hele samfunnet tar ansvar. Skole, politi, helsevesen, barnevern, fritidsarenaer, frivilligheten og lokalsamfunnet må trekke i samme retning. Også vi som naboer, trenere, lærere og medmennesker må tørre å bry oss når vi ser at ungdom strever. Tidlig innsats handler ikke om én instans – den handler om et samfunn som ser, samarbeider og handler.
Det er på tide å tenke nytt. Vi må slutte å reparere når skaden allerede har skjedd, og i stedet bygge et system som oppdager, følger opp og hjelper ungdom tidlig. Målet må være at færre unge havner i rus og kriminalitet – og at flere familier får hjelp før situasjonen utvikler seg til en krise.
Forebygging er ikke en utgift. Det er en investering i framtiden.
Janne H. Rimolsrønning
Styremedlem for Industri- og Næringspartiet (INP) Trondheim
