Publisert 4.9.2026
Foto: iStock
Når drivstoffprisen stiger fra 20 til 24 kroner literen, handler debatten nesten bare om privatbilen, men faktum er at privatbilismen er bare toppen av isfjellet. Den virkelige regningen rammer samfunnet overalt hvor varer og tjenester flyttes eller produseres. Drivstoff er motoren i norsk økonomi. En prisøkning på 20 prosent påvirker hele verdikjeden: Sjøtransport og maritim næring. Fiskeriflåten, brønnbåtene, kystfrakten og ferjene rammes direkte på marginene når marin gassolje og bunkers blir dyrere. Dette truer hjørnesteinsbedrifter, arbeidsplasser og verdiskaping langs hele kysten.
Små og mellomstore bedrifter har ofte fastpriskontrakter uten indeksregulering. De sliter enormt med å overvelte plutselige og svingende drivstoffkostnader på kundene sine, noe som spiser opp lave marginer og setter lokale arbeidsplasser i fare. Når sjøtransport, landbruk og anleggssektoren får kraftig økte utgifter, fører det til både dyrere mat i butikken og dyrere bygge- og infrastrukturprosjekter. De som rammes mest er særlig kysten, distriktene og de med lavest inntekt.
Langs kysten og i distrikts-Norge finnes det ikke reelle alternativer, avstandene er lange, og her er andelen som er avhengig av fossile kjøretøy og fartøy høyest. Flate avgiftsøkninger er derfor sosialt og geografisk urettferdig. Slik Industri- og Næringspartiet (INP) påpeker, må konsekvensene for arbeidsfolk, distriktene og beredskapen sette premissene for politikken. Uforutsigbare avgifter kveler de små og mellomstore bedriftene som utgjør ryggraden i lokalsamfunnene. Skal vi verne norsk konkurransekraft og sikre hverdagen til folk, må drivstoffavgiftene kuttes, og prisene holdes stabile.
Gunnar Hofstad,
Politisk nestleder Trøndelag INP
Svein Otto Nilsen
Fylkestingsrepresentant for Industri og Næringspartiet (INP) i Trøndelag
