Publisert 25.9.2026
Foto: Privat.
Jan Hansen (JH) redaktør Samfunnsmagasinet: Vi publiserer denne høsten en ny artikkelserie med arbeidstittel «Demokrati, makt og innflytelse». Forfatter er som tidligere skribent Ole Texmo. Vårt første spørsmål er hva som er nytt i denne serien, sammenlignet med tidligere serier som har i flere runder tatt for seg media, statsmakter og myndighetsutøvelser.
Ole Texmo (OT): Man trenger ikke finne opp alt kruttet på nytt hver gang man skriver mer omfattende tekster. Ett tema som kommer allerede i del 2 er om vi trenger en ny Maktutredning. Det nye nå er dels om begrunnelsene for at samfunnet skal spandere 80-90 millioner kroner på et sjikt av eliteforskere, har endret seg siden utredningene fra 1978 og 2003. Hva har endret seg i samfunnsstrukturene og hva er folk opptatt av? Hvem skal utforme mandatet og hvor henter man legitimiteten? Delvis nytt er også ferske erfaringer fra en tilsvarende dansk utredning. For ikke å nevne betydningen av Kunstig Intelligens (KI).
JH: Du har i tidligere skrevet endel om Media som en av statsmaktene, hva blir det nye nå i 2026?
OT: Vi kommer ikke utenom den eksploderende bruken og opptattheten av kunstig intelligens (KI). Jeg har tidligere gjentatt flere ganger at PR-byråene må under lupen. Som et eksempel på hvordan demokratiske kanaler og beslutningsprosesser kan undergraves av folk og organisasjoner med penger og nettverket i orden. Dette tema er en del av overskriften, nemlig innflytelsessfæren. Formell makt er på papiret oversiktlig og en smule skolepensumaktig naivt fremstilt. I realiteten skjer det mye vi har liten kontroll over, noe som er med og skaper mistillit i deler av samfunnet.
JH: Vi har snakket om og ikke bare snakket, men også formulert noen spørsmål vi vil stille til de politiske partiene på Stortinget. Kan du røpe litt om hvordan disse og de svarene vi får, hvis de svarer da, blir innarbeidet i serien?
OT: Det er litt prematurt som det heter. Temaene vi vil ha belyst en smule er på noen områder som Justis (foreldelse), PR-byråer som nevnt, f.eks om vi trenger et lobbyregister, Helse og Utdanning, bruk av KI og Energipolitikk. Ett tema som vi også må ta opp er EU/EØS. Dette kommer sikkert til å komme sterkere på den offisielle politiske dagsordenen, og vil også passe inn i planlagte deler om «lovprosesser», med relaterte vinklinger på «nærhet og avstand til beslutninger»
JH: Noen temaer som du selv brenner litt for men som ikke har blitt tematisert hittil?
OT: Jeg er interessert i skole og utdanning og har en del kalt «Det opplyste samfunn». Vi har fått en ny type erkjennelse på politisk hold, iallfall delvis, om at det ikke står særlig bra til i grunnskolen når det gjeler leseferdigheter blant annet. Hvordan få ungene vekk fra skjermen er et ofte pinlig og plagsomt stilt spørsmål. Ungdommer har heller ikke særlig gode kunnskaper om demokratibegreper har undersøkelser vist. Her er nok å ta tak i.
JH: Du sier at man ikke trenger å finne opp alt kruttet på nytt. Hva legger du i det når du skriver fram nye serier med delvise temaer fra tidligere?
OT: Ett område som er blitt mye omtalt og kommentert er familie og familierett. Barnevern og barnefordeling. Jeg skulle gjerne sagt og skrevet at jeg har tatt feil og svartmalt situasjonen i rett og forvaltning, men det er vel heller motsatt. Vinklingene nå er på lovprosessene, på hvordan høringer og innspill skaltes og valtes. Hvem blir egentlig hørt og på hvilke premisser? I beskrivelsene trenger jeg ikke repetere all verden men like godt linke til tidligere artikler. Det gjelder også slike begreper som «rettsliggjøring», selve innbegrepet på maktforskyvning. Mer om dette allerede i del 2.
JH: På oversikten din er det en kryptisk tittel kalt «Under radaren». Kan du lette litt på sløret?
OT: Barnevern og bruk av PR-byråer er nevnt, også lovprosesser. Transparens, eller på norsk gjennomsiktighet er ofte kun et honnørord. En gang i tiden da jeg som erklært militærnekter for ikke å si anti-militarist var tilsluttet redaksjonen av «Ikkevold» skrev jeg noe om hemmelige tjenester. Disse lukket seg til hver gang noen pirket borti, men så kom det tilsynelatende en åpning med Lund-kommisjonen (1996). Nå går media og myndigheter rundt og tror at alt er såre vel og under demokratisk kontroll. Men «se» hva de driver med. Hvordan fant man på å bruke ressurser på «antistatlig virksomhet» og hva skjer med all overskuddsinfoen som de nye PST-folkene fra Dagsrevyen og andre medier samler inn om deg og meg? Fra påstått åpne kilder.
JH: Man kan bli «konspirasjonsteoretiker» av mindre. Påfallende nok er det endel temaer som aldri blir aktualisert i valgkamper og politiske debatter. Dette er vel noe vi i Samfunnsmagasinet bør konfrontere politikerne med. For det er vel de som har makten? Men vi må vel heller ikke se oss blinde på stortingspolitikerne og rikspolitikken. Hva med sivilsamfunnet?
OT: Mye skjer lokalt og der er veien kortere til de som bestemmer. Jeg kommer sikkerrt til å skrive om kommunereformene og rettsreformene. Noe krutt har jeg svidd av tidligere. Norge er fremdeles et lite og relativt oversiktlig land og det skal vi være brukbart fornøyd med. Sivilsamfunnet er viktig. Folk sitter ikke alltid og venter på hva politikere fremmer av velmente tiltak.
JH: Hva med disse såkalte «influenserne»? Er det noe å bruke tid på?
OT: Nei, ikke for vårt prosjekt. Dette er overfladiske tullinger kun opptatt av stash og flash, sjampo og botox. Hvis jeg skulle skrive en serie om «Fordummingen av samfunnet» hadde jeg nok brukt tid og spalteplass på fenomener jeg anser skadelig for vett og forstand. Hvis de korrumperer sinnene (og hud og hår og lepper både her og både der §:-) til barn og unge og medier som tror de må være coole for å være i takt med tiden, er det ille nok. Vi har flere mediefenomener. Jeg foretrekker å identifisere ekkokamrene som også finnes i elitesjiktene, men som uten nyanser tilskrives de som gir uttrykk for mistillit til Makta. Jeg registrer at TV2 har laget dokumentar om en kjent influenser og kaller det «journalistisk maktkritikk». TV2 om det. Man kan lure på hvilken verden mediene (MSM) lever i når de prioriterer som de gjør, med tilhørende egenmarkedsføring.
JH: Prioritering av viktighet blir ett gjennomgående tema i serien.
OT: Ja, og i den sammeneheng: utfylling av det offisielle og kjendisfikserte mediebildet. Litt dissing av maktmennesker og andre posører for ytringsfrihet og det frie ord vil jeg ikke usannsynlig krydre serien med. Godhetstyrannene som tar opp uforholdsmessig mye plass i medier og dermed dekker over mer grunnleggende problemer. Harald Stanghelle var programredaktør for Arendalsuka 2026 og hyppig brukt til å markedsføre det som angivelig «speiler hva folk er opptatt av» nemlig Totalberedskapen. Undersøkelser viser år etter år om hva som betyr noe for folk er «helse» og «familie». Temaene var ikke akkurat rikt representert under Arendalsuka.
JH: Betyr det du sier her at du er skeptisk til Arendalsuka?
OT: Det var PR-byrået First House som satte i gang denne jippoen. Mange er påvirket, eller skal vi heller si blitt lurt til å tro at de kan reise ned til Arendal og få innflytelse ved å mingle med maktmennesker. 5 minutter med en minister og folkestyret kommer på skinner. Penga rår, også i Arendal. Regjeringen brukte 20 millioner på byråer rettet inn mot Arendalsuka i år. Det er viktig å gi inntrykk at demokratiet lever, at vanlige folk fra grasrota kommer til.
