Publisert 28.1.2026
Foto: Sfm.no.
Å legge inn et innlegg i de «ordinære aviser» hvor et innlegg setter fingeren på «ømtålige punkter» i samfunnet, tåles nok ikke. Det har nok mange fått erfare når innlegg er sendt inn til «den ordinære pressen». Det tas ikke inn, og man får til svar at denne gangen har vi ikke plass.. Det er nok for så vidt riktig også.
Det er nok svært mange som har noe på hjertet som de ønsker å komme ut med, og fått luftet ut litt irritasjon på? Alle skjønner at da hadde nok mediet sett ut som en gammel tykk «bibel»: Men man kan i dag legge en del av dette i sin nettportal, der ord og utrykk kan videreformidles? Det burde ikke være vanskelig. Verre er det i dennes papiravis?
Det samme gjelder NRK og Tv2 og de største avisene som VG og Dagbladet, som også har andre portaler å smyge noe inn i? Nå er det vel mest Trump og Putin det skrives mest om hvor Europa kommer innimellom to stoler. Uansett hva og hvem som fortjener et kritisk blikk og det gis uttrykk for en kritisk mening, så er man en smule redd for om det følger noen andre etterpå? Er det derfor man er så «tilbakeholden»?
Kan man ane en aldri så liten tilbakegang på det «frie ord», og hvem er man da redd for? Selv om man kan skrive alvor på mange vis, og selv om man ironisk gjør litt narr av alvoret og pakker det inn i humor, så er det ikke alle som skjønner at denne humor-vrien har alvoret i seg. Og sier dette mer humoristisk enn alvorstynget man ikke får sagt meningen ved? Det er altså fullt mulig å kritisere ved å harselere litt av påfunn som det offentlige foretar seg? Hvor er vi på vei?
Ellinor Nerbø
