Publisert 1.7.2026
Foto: Sfm.no/Jan Hansen
Når politikere velges innpå Stortinget, skjer det noe rart i hodene deres. Før de havnet der, var de opptatt av saker velgerne mente var viktige, og som kandidatene var enige i. Som f.eks. avvikle bompengesystemet, få ned mat- og drivstoffpriser, lånerenter o.l. I det de har fått sin ærefulle plass på Løvebakken, ser det ut som de endrer personlighet. Plutselig er ikke de viktige sakene de ble valgt inn for så veldig viktige lenger.
De blir rett og slett ofre for de innførte forordninger, tidligere vedtak, de bestående bestemmelser – og mister liksom munn og mæle! De blir på en måte automatisk slaver av bestemmelser som er tatt før de kom til Stortinget. Det å opponere mot den etablerte kodeks våger de ikke. Ble inngangen til Stortinget så overveldende, at de føler «her er det best å holde kjeft?» Det var en tid da Stortingets parti-delegater oppfattet seg selv som «folkets tjenere»! Det er dessverre mange år siden!
For hadde vår tids stortingspolitikere hatt vilje og evne til å se og forstå hva «den etablerte kodeks» har påført det norske folk av plager, bekymringer og i spirende fattigdom, ville de sterkeste politikerne klubbet igjennom avvikling av «landeveis-tyveriet» (den ekstra skatt borgerne må betale, selv om det er Statens soleklare ansvar å bygge og drifte veier, broer og tunneler (jfr. Grunnlovens § 106, 1. ledd), senket moms-, mat- og drivstoffpriser samt styringsrente til SVENSK NIVÅ! Og – klubbet gjennom fjerning av den ødeleggende bio-etanolen (E-10) og gitt oss ren blyfri 95! Noe av det mest idiotiske stortings-vedtak i nyere tid!
ALT dette kan vårt Storting få til – hvis de ønsker å hjelpe og støtte det folket som valgte dem, det samfunn de er satt til å tjene og styre – uten å rundstjele! Sammenliknet med svenskene – som har hverken olje eller gass, – har Norge VIRKELIG RÅD TIL å klare det svenskene har klart! Det er den hemmende «respekten» for hva deres forgjengere vedtok, «respekten» for en for lengst utgått skatte- og avgiftspolitikk fra steinalderen (AP!) og redsel for å foreslå drastiske tiltak til folkets beste, som strider mot det bestående!
Terje Haugom, samfunnsdebattant.
