Publisert: 8.7.2026
Foto: iStock (ECHR i Strasbourg).
Et tidligere barnehjemsbarn, mener han har meget god grunn til å mistenke norske myndigheter og politikere for å ha medvirket til å få stoppet en ECHR klagesak i 2008. Statsminister Jonas Gahr Støre var på den tiden utenriksminister. Jens Stoltenberg var Norges statsminister. Juristen Sverre Erik Jebens var Norges representant i menneskerettsdomstolen i Strasbourg under årene 2004-2011.
Overfor klageren Jan Hansen, tidligere elev ved det ikke godkjente og ulovlig drevne Bergens Guttehjem i tidligere Haus kommune øst for Bergen (nå Osterøy kommune), har en kilde med høy anerkjennelse og troverdighet fortalt at det fra flere ble stukket kjepper i hjulene i Hansens sak slik at den ble avvist likevel.
– Min kilde er en meget høyt utdannet person med gode kontakter også i ECHR. Jeg kommer aldri til å røpe navnet på vedkommende. Samfunnet trenger uansett å få vite sannheten om hva som skjedde i denne klagesaken, sier Hansen.
Det som forsterker hans mistanke, er det som skjedde i ettertid. Klagen fra Jan Hansen ble sendt til ECHR den 22. november 2006. Den 21. desember 2006 får han svar om at saken tas til behandling. Formkravene i klagen var helt iht. ECHR sine regler. Saken omhandlet bl.a. ulovlig frihetsberøvelse på et ikke godkjent barnehjem, tidligere bekreftet av en offentlig granskningskommisjon*). Hansen har gjentatte ganger blitt anklaget av flere, særlig av en del ryktespredere i hans gamle hjemby Bergen, med en påstand om at han aldri mottok svar på sin klage fra ECHR. Nedenfor ser dere det aktuelle brevet som var undertegnet av en ved navn Søren C. Prebensen.
(Saken fortsetter etter brevet).
Jan Hansen ventet i spenning på resultatet av den videre behandlingen. Det går 1 år og 3 måneder før det kommer et nytt brev fra ECHR i Strasbourg. Brevet var datert den 7. mars 2008. I dette sto det nå at saken var blitt avvist fordi «formkrav ikke var i tråd med ECHR sine regler». Altså stikk i strid med det første brevet som Hansen mottok. ECHR (Menneskerettsdomstolen) kunne heller ikke se at det hadde forekommet brudd på menneskerettigheter. Bare helt utrolig at sånt kunne skje.
Det andre brevet som Hansen mottok var signert av en person ved navn A. Wampach, Deputy Section Registrar. I klagen, skrevet på norsk, ble det ført meget klare bevis. Når han likevel opplevde å få en slik alvorlig sak avvist, og etter først å ha blitt lovet videre behandling, så er det ikke så merkelig at han har mer enn god grunn til å mistenke norsk innblanding. Også fordi saken omhandlet udiskutable lovbrudd begått av det norske barnevernet, som også bevist i den offentlige granskningsrapporten*). Hvem som oversatte klagen fra norsk til engelsk for videre behandling, fikk Hansen aldri et svar på. Bare det sier ikke så rent lite.
– Jeg har etter hele denne barnehjemsaken, og som for min del har pågått siden år 1962, mistet absolutt all tillit til ECHR i Strasbourg, for ikke å glemme respekten for den. Det samme gjelder det norske rettsvesenet, og som i mine øyne ikke eier troverdighet når det gjelder erstatningssaker (barnevern) ført mot det offentlige. Jeg har bevist alt i min bok «Når makteliten trues – Og ofre knebles». Boken er også norsk «toneangivende» og «sannhetssøkende» presse redd for å omtale. Det står så mye i den som åpenbart ikke tåler dagens lys, sier frilansjournalist Jan Hansen i en sluttkommentar.
Kjell Arne Sellæg
Skribent.
*) Fakta: Den offentlige granskningskommisjonen besto av advokat Einar Drægebø, psykolog Jan Skjerve, advokat Harald Hove, Karen Havnen og kripos-sekretær Arild Oma. Granskingen ble beordret igangsatt av daværende fylkesmann i Hordaland Svein Alsaker (KrF) den 31.10.2001. Rapporten på hele 336 sider, ble avlevert den 23.6.2003. Rapporten omhandlet 11 barnehjem i Bergen, og ble en knusende lesing – særlig for Bergen kommune. K.A.S.
