Publisert 3.7.2026
Illustrasjonsfoto: iStock
Dette er alvor. Siden 1960 og frem til i dag har altså norsk landbruk minket med 76%. Det sier oss svært mye. Nå ser en brøkdel av den menige norske (mann) at man skal snakke om matberedskapen. Hva skjer når folk ser at man kanskje kunne trenge ei ku eller to eller ti, og noen sauer og høns, samt en potetåker som er passe stor for både matbordet og som knask for dyra, og dyreholdet?
Hva gjør folk den dagen de ikke får ribba på juleaften, eller grillmat en sommerkveld? Man sier jo at «det bare er å» løpe til butikken, men hvor kommer maten dit da uten en bonde først? Det snakkes også om at folk nå kjøper seg småbruk, og dette hører man om noen ganger når man snakker med folk. Det er mange unge (tenk det) som også nå leker med den tanken, men en del av dem syns visst at priser i dag er en smule for høyt har jeg hørt.
Tanken er nok riktig den, men man bør også se at det er plasser hvor man også kan få en smule flaks. Det å regne med en del jobb med dette bør være innlysende. Det er jo ingen dans på roser heller, du har et ansvar å bære med deg på ryggen. Men for å dyrke litt selv eller ha et ti-talls høns og noen geiter er ikke å kimse av, de holder vegetasjonen nede. Har man en skog i tillegg er man et godt stykke på vei. Dette krever ikke all verden. Har man også et lite drivhus er man ganske langt på vei i selvbergingen. Samtidig så leser man også i aviser i nord at det snakkes om for lite landbruk i disse steder.
Hvorfor la man ned det som der er lagt brakk? Det er litt sent å snyte seg når nesen er borte tenker jeg. Nå som der skal selges en ganske stor eiendom i nord, og der man (om man skaffet seg en båt i passe størrelse), så har man nå anledningen i Hamarøy, selv om der også skal selges flere der man slipper at må i noen båt også. Litt forskjellig i pris, men se etter, du finne det nok ut. Men les salgsrapporter svært nøye. Det er å anbefale. Men undersøk forhold rundt slike salg grundig først. Det kan hende at noen vet mer enn det som kommer frem.
Ellinor Nerbø
