Publisert 10.7.2026
Foto: Wikipedia/Norsk Oljemuseum
27 mars var det 46 år siden Alexander Kielland plattformen kantret. 123 mennesker mistet livet da Alexander Kielland-plattformen i Nordsjøen kantret i 1980. Tirsdag 16 desember hadde Riksrevisjonen på nytt undersøkt myndighetenes ansvar. Riksrevisjonen konkluderer da at myndighetene ikke hadde hovedansvaret for ulykken, men det var alvorlige svakheter i hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt før ulykken, heter det i Riksrevisjonens rapport.
Stortinget ba Riksrevisjonen i juni på ny om å undersøke myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje og myndighetenes manglende oppfølging av overlevende og etterlatte. Er det virkelig armlengdes avstand mellom Stortinget og Riksrevisjonen eller er det bukken og havresekken? Jeg bare spør. Riksrevisjonen offentliggjorde tirsdag 9. mars 2021 undersøkelsen sin om hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt i forbindelse med Alexander Kielland-ulykken.
I konklusjonen skriver de at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking av ulykken. Rapporten slo også da fast at myndighetene sviktet de overlevende. Bare det burde ha vært nok for å gjennomføre en ny granskning av ulykken og i det minste en skikkelig erstatning til de berørte. Det blir ikke ro om «Kielland» før alle arkivene åpnes og ansvar for ulykken plasseres. «Kielland»-saken i Norge har vært lukket mens ulykkes granskinger av store oljeulykker i Canada og Storbritannia har vært preget av åpenhet.
Kielland-nettverket» består av overlevende og flere generasjoner etterlatte etter ulykken. Til sammen 113 etterlatte og overlevende støttet kravet om en ny granskning. Norge var en gryende oljenasjon da Alexander L. Kielland, en borerigg som var bygd om til boligplattform, kantret på Ekofiskfeltet i Nordsjøen i mars 1980. Et stag knakk og ett av de fem beina ble revet av på den halvt nedsenkbare plattformen, som tippet rundt i løpet av 20 minutter.
I årene som fulgte intervjuet man mer enn 250 mennesker som direkte eller indirekte var berørt av Kielland-ulykken. Det ble registrert at mange dokumenter var unndratt offentligheten, selv om de ikke inneholdt sensitive personopplysninger eller forretningshemmeligheter. Kommisjonen nedla seg selv allerede høsten 1983. Hensikten med en ny granskning handlet først og fremst om å stå for et grunnprinsipp som må gjelde for alle ulykker – ikke minst arbeidsulykker – som fører til død og skade.
Hvis dette ikke gjennomføres for Norgeshistoriens største arbeidsulykke, svekkes troverdigheten også i forhold til senere og kommende ulykker. Det er svært viktig at sannheten kommer frem selv om det snart har gått 50 år. Sannheten ved en ny granskning kan gi håp for kommende generasjoner slik at de 123 som mistet livet ikke døde uten at fakta kommer på bordet.
Svein Otto Nilsen
Fylkestingsrepresentant for Industri og Næringspartiet (INP) i Trøndelag
