Publisert 18.6.2026
Foto: Sfm.no/Jan Hansen
Moderne biler tiltaler meg ikke. Ingen stil, ingen eleganse, bare et såpestykke! Det eneste jeg gjerne vil ha, er fungerende AC og cruise-kontroll. Et enkelt og oversiktlig dashbord, med speedometer, tank- og temperaturmåler, knapper til lys, vindusvisker og vifte, og hendler for varme og luft-retning. På rattstammen hendler for blinklys og nær- og fjernlys. Hva mer har man egentlig bruk for? Er det ratt-gir eller golv-gir, samme det! Automat-gir er greit, men ikke nødvendig. Det som er viktig er, at man passer på med regelmessig service på motor, girkasse, bremser, og evt. bevegelige ledd i understell og styring med smørenipler. Og holde rusten unna! Da kan en grei bil fra 50-, 60- eller 70-årene være en herlig kjøre-opplevelse, både til butikk og på langtur!
Ingen over-ivrig «motorlampe» som lyser opp, fordi en av hundrevis sensorer eller turbotrykk fusker! En bil uten mengder elektronikk, styringsenheter og datamaskiner gjemt rundt omkring i hulrom i karosseriet, og med kjempedyre verkstedsregninger, fordi slike feil er vanskelig å finne, og reparere! Et romslig motorrom, hvor man lett kommer til det aller meste. Bensin eller diesel, helt topp! Ærlig talt – jeg savner min 1959 Ford Anglia, med 1200-motor, side-ventilert og med 38 Hk, og 3-trinns golv-gir! Den fraktet min kamerat og meg problemfritt gjennom Europa til Italia og hjem igjen i 1970. DET er kosebil til hverdagsbruk, det! Eller gjerne en Mercedes 123-serie fra 1978 med diesel!
Terje Haugom, veteran-entusiast.
