Publisert 9.10.2026
Foto: Jan Hansen/sfm.no.
Ganske mange mennesker i Norge engasjerer seg frivillig i samfunnet vårt på ulike områder, noe enhver burde sette meget stor pris på. Slike mennesker, og særlig om de påpeker urett som bevislig har blitt begått mot enkeltmennesker, og være seg uretten er blitt begått av privatpersoner, privat næringsliv, eller av det offentlige, blir ofte angrepet og stemplet som både konspiratoriske, oppviglere, bråkebøtter, løgnere m.m.
De som angriper og anklager slike hjelpere for både det ene og det andre, er ofte de som vet så inderlig vel at de selv har stått bak eller medvirket til at ren urett ble begått. Når slike så blir avslørt, går de til frontalangrep på vedkommende i stedet for å innrømme feil, beklage disse, og rette opp skader. Her sikter jeg til både medier, domstoler og særlig vårt barnevern.
Om en selv ble utsatt for bevislig urett og fikk noen til å engasjere seg i saken, ville en da akseptert at den eller de som hjelper, fikk et stempel på seg som enten konspirasjonsteoretiker, bråkebøtte, løgner eller oppvigler? Hva om en selv var hjelperen til et annet menneske, ville en da akseptert slike anklager, eller ville en som mange nå gjør, tatt kraftig til motmæle mot slik ondskap og de som sto bak?
Det heter og så fint at «enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist». Våre domstoler skal også etter norsk lov opptre helt uavhengig og upartisk. Fakta tilsier derimot at hverdagen i rettsapparatet, ofte fortoner seg annerledes enn det de fleste forventer. Det blir begått justisfeil og i verste fall justismord. Og de som rammes, havner ofte i årelange og meget kostbare kamper for å oppnå rettferdighet, dvs. om de noen gang da får det.
Jan Hansen
Frilansjournalist MNJ.
Relaterte saker:
https://www.samfunnsmagasinet.no/SERIER/JUSTISMORD/Index_Serie_om_justismord.htm
