Publisert 20.3.2026
Illustrasjonsfoto: iStock
Dette hadde visst nok SSB nevnt i en «bi-setning» i flg. Document.no. Nå skal dette også være dementert av SSB. Ja, jammen sa jeg smør. Det er jo fra bondens ku at smøret kommer? (ironivarsel). Alle vet nok (tror jeg) at smøret kommer fra kuas melk, men få vet nok hvordan de får melka ut av kua, og fra hvor på kua? (fortsatt ironivarsel).
For å forklare hvordan det henger i hop, så har en ku et jur med fire spener på. Den må ha fått en kalv (altså født) før det blir melk som er for folk. Den første melken etter en kalving lalles for råmelk. Den er litt gulaktig i fargen, den kan benyttes til så mangt, men først og fremst for den nyfødte kalven. Etter andre gangen du prøver å mekle kua for hånd – selvfølgelig, kan denne melken benyttes til en fortreffelig dessert, kalvedans eller kjelost som dette også kalles.
Til denne delikatessen hører rødsaus til, kanskje laget av egne bær fra hagen. Da er dette godt i blanding av rips og solbær saft. Denne kokes, og det kan brukes litt vann med en teskje potetmel i, så ta kasserollen av platen og røre inn dette ferdig utrørt i en kopp. At de yngre heller ønsker å sitte ved en data, i stedet for å slå gress til denne kua m.m., og heller ikke liker lukten av fjøs, er litt «merkelig». Men melk til frokosten og en biff i ny og ne, kanskje pizza også eller pasta?
Alt dette har sitt opphav fra en bonde, og enten de liker å høre dette eller ikke. Kornet som blir til mel, som igjen blir til brødskiva du får i helt oppskåret brød i butikken, er også dyrket av en bonde (fortsatt ironivarsel). Skjønner de unge dette nå? Spør da en bestemor eller en oldemor om hvordan hun hadde det, dersom hun drev gård i sin tid. Fortsetter det slik fremover, blir dert smalhans for frokosten om en tid, pizzaen også.
Ellinor Nerbø
