Publisert 17.9.2026
Arkivfoto (Ilustrasjon): Colourbox
I 1953 ble «Vergemålsloven» avløst av en ny lov, «Lov om barnevern». Hele 73 år senere skjer det at barn og unge dør mens de er under barnevernets omsorg. Det å miste et barn under slike omstendigheter i vårt moderne og opplyste samfunn, er ikke bare grusomt. Det er særdeles sterkt kritikkverdig til de grader.
Norsk by- og regionforskning kom for en del år tilbake med noen tall over hvor mange barn og unge som på det tidspunktet, hadde dødd under barnevernet. Tallet var langt over 1 000. Hva er det egentlige tallet i dag? Og når man nå og endelig, får bevis for at kriminelle har vært involvert i barnevernet på ulike områder, da må man få lov til å si særdeles klart ifra.
Man kan med rette spørre om hvor mange ansatte i barnevernet under årene 1953 – 2026, har blitt tiltalt og straffet for brudd på både barnevernloven og straffeloven? Det hevdes at tilsyns- og rettssystemet er bygget opp slik at barnevernets rapporter, skal etterprøves og overprøves i administrative og juridiske organer heller enn gjennom straffesaker.
Det hevdes og at rettssystemet prioriterer å korrigere feilaktige rapporter under selve saksbehandlingen i nemnd og domstol, heller enn å straffeforfølge saksbehandlere i etterkant, med mindre det foreligger klare bevis på bevisst kriminell handling. Er det ikke kriminelt å nedtegne rene usannheter i rapporter som siden brukes i retten som bevis?
Svært mange som sfm.no har vært i kontakt med gjennom våre mer enn 28 år på Internett, har både bevist og bekreftet at de har blitt utsatt for falske rapporter, skrevet av både sakkyndige og barnevernansatte. Når de under selve rettsaken har prøvd å påpeke slik fakta, så ble de ignorert av domstolen. Hvordan skal de da få fram andre sannheter enn systemets?
Jan Hansen
Frilansjournalist MNJ
