Publisert 17.9.2026
Illustrasjonsfoto: iStock
Omsorgslønnen må bedres og finansieres gjennom sentrale midler. Samtidig er det viktig for INP at pårørende som tar ansvar for pleietrengende skal ha omsorgslønn, pensjonsopptjening og nødvendig avlastning for de pårørende. Gjennom media har vi sett at mange nektes omsorgslønn, og dette er nok tilfelle i de fleste kommunene.
De fleste kommuner har en ordning med omsorgslønn som fungerer som en frivillig, ønsket og rimelig ordning for mennesker som av ulike grunner vil ivareta omsorgen for pleietrengende familiemedlemmer hjemme. Som bystyrerepresentant og fylkestingsrepresentant for Industri og Næringspartiet (INP) føler jeg nå at tiden er inne til å få en generell diskusjon om behovet for omsorgslønn i alle kommuner og hvor man øker satsingen sentralt.
Noen av de spørsmålene som kan stilles er:
1. Hvordan fungerer ordningen med omsorgslønn?
2. Hvor stort omfang har ordningen i dag og hvor mange får omsorgslønn og hvilke satser er mest vanlig?
3. Hvilket pleiebehov må være til stede for at pårørende skal få innvilget omsorgslønn?
4. Hvor mye må budsjettet økes for å dekke det reelle behovet for omsorgslønn?
Politikerne i alle partier bør gjennomgå temaet omsorgslønn ut i fra de nevnte spørsmål slik at behovet for omsorgslønn kan bli vurdert grundig. Det må uansett legges frem en plan for hvordan man kan øke bruken av omsorgslønn som et alternativ til institusjonsplass eller offentlig pleie i hjemmet, hvor midlene kommer fra sentralt.
Svein Otto Nilsen
Bystyrerepresentant i Trondheim
Fylkestingsrepresentant i Trøndelag for Industri og Næringspartiet (INP)
