Publisert 20.11.2026
Fotos: Sfm.no
Av Ole Texmo
Mer om datasentre. Samfunnsnytte og prioriteringer. Helsereformutvalget (NOU 2026:12) Høringer og innspill. PR-byråer og påvirkning. Erfaringer med barneloven. Byråkrati og direktoratifisering. Juss og foreldelse: siste nytt fra Høyesterett. «Framtidas vidaregående opplæring»
At forrige seriedel med mye fokus på datasentre tok sin tid å få ferdig skyldes mye research med tilhørende stoffmengde som skulle filtreres. Eller prosesseres om man vil. Jeg ferdigstilte artikkelen lørdag, lot den modne over natta, og sendte artikkelen til redaktør søndag formiddag 08.11.2026. Sånn noenlunde fornøyd med å ha fått med det vesentlige, men bevisst på utelatelser av en del stoff som imidlertid ville forlenget artikkelen betydelig og gjort den mindre lesbar kanskje.
Mandag 09.11. våknet jeg til nyhetene om at Statnett som sorterer under Energidepartementet varslet endringer i strømtilgang for datasentre <referanse 1>. Regjeringen fulgte opp med signaler om reguleringer av datasentre <referanse 2>. Ett grep som som fanget opp mye av kritikken, og som ville imøtekomme støttepartier på Stortinget i forkant av statsbudsjettforhandlingene. Politisk motivert kan man si. Det vil fortsatt bli etablert datasentre men på andre økonomiske betingelser. Konsesjoner skal tildeles utfra samfunnsnytte, prioriteringer må bli strengere.
Kryptovirksomhet kan ikke regne med subsidiert strømstøtte. Regjeringens plan om «kontrollert vekst av samfunnsnyttige datasentre» ble lansert mandag 09.11.2026. Konsesjonsordning og prioritering av samfunnsnyttige virksomheter er bra. Hva honnørordene betyr og hvem som skal definere er uklart. Byråkratiet kanskje, en maktfaktor som får delegert oppgaver fra regjering, men som også skaper sine egne agendaer. Prioritert strømtilgang basert på kritiske samfunnsfunksjoner som helse og sikkerhet er ikke dumt. Forsvar av landets interesser. Demokratisk kontroll med de som fyller begrepet «samfunnsnytte» med innhold på ukjente premisser er fortsatt fraværende. Og mer trivielt: Vil strømprisene bli til å leve med for vanlige folk heretter?
Så til det temaet og begivenhet som var ment å skulle prege del 7. I uke 45 ble nemlig den største reformen siden kommunereformen i 2019 <referanse 3> presentert: Ny Helsereform <referanse 4> med store ord og forsikringer om mindre byråkrati og mer nærhet. Utredningen (NOU 2026:12) skal ut på høring, innspillsmøter skal arrangeres og det hele er pakket inn i en presentasjon som lover godt. Gitt at vi tror politikerne og bråkratene på deres store og fine ord. Gitt at vi utfra tidligere erfaringer med andre reformer og lovprosesser vet at de virkelig mener det de sier. Og at språket ikke er utformet av PR-folk eksperter på manipulerende teknikker og bruk av kunstig intelligens (KI). Men av ekte mennesker med ekte menneskelige erfaringer.
Utvalget <ref 4> fikk mandat å utrede og foreslå modeller for finansiering, organisering og styring av helse- og omsorgstjenestene. Ett av forslagene var å skrote en mye omstridt modell kalt Helseforetaksmodellen. Vi har skrevet om denne og andre sider av Helsenorge i en tidligere serie <referanse 5> «Nærhelsereformen» som den nye kalles, vil unngå byråkrati og skape nærhet til brukere og tjenestetilbud. For å få dette til anbefales ytterligere kommunesammenslåing, med kjent argumentasjon for å sikre bedre kapasitet og fagmiljøer av en viss størrelse. Samme retorikk ble brukt, med barnevernet som supereksempel, da Høyre ved Jan Tore Sanner, og etter hvert AP ved Sylvia Brustad kjørte i vei. AP kjører nå en stil hvor man er veldig opptatt av nærhet.
Den nye modellen vil ifølge NOUen åpne opp for at ikke bare offentlige helseforetak men også private kan bestemme hvem som har rett til helsehjelp. Private leverandører med avtale skal nå få like betingelser som offentlige. Begrunnelsen er visstnok å ivareta pasientens valgfrihet når private foretak får bestemme pasientrettigheter. Hvorvidt dette vil skape (økt) sosial ulikhet kan stå åpent, som vi gjerne sier når vi er skeptiske. Såkalt kommersialisering har sine sider, positive og negative, med effektivitet og konkurransedyktighet. Til en pris ikke alle har råd til. Helse handler også om tid og penger. Mer bruk av private helsetjenester kan medføre overbehandling. Til ukjent pris.
At regionale helseforetak skrotes er på tide. Modellen som ble innført for ca 25 år siden av Stoltenberg og Støre (den gang helseminister) har flyttet makt fra folkevalgte organer til styrer og et direktørsjikt med uforholdsmessig høye lønninger og ditto fallskjermer når det viser seg at de (eller) systemene er ubrukelige. Tungdrevent byråkrati, ansvarsfraskrivelse og vektlegging på økonomisk lønnsomme prosjekter som samtidig undergraver basale helsebehov, barselomsorg og beredskap. På tide med en skroting kan man si, men den nye reformen vil også redusere antall nødsentraler til et minimum. Hvordan mer kommunesammenslåing vil slå ut på nærhet er interessant.
Utredningen om ny helsereform skal ut på høring, innspillsmøter for å komme publikum i møte skal arrangeres. Organisasjoner, fagmiljøer og myndighetspersoner kan slik det fremstilles ideelt møtes for å utveksle erfaringer og ideer. Hvordan dette vil foregå i praksis er jeg mer usikker på, da jeg har en viss erfaring med høringer hvor man, gitt at man står på en liste fra fagdepartementet, får tildelt taletid. Før i tiden fikk man 15 minutter, etter hvert redusert først til 10, 5 og nå 3 minutter. Man må snakke fort og effektivt, med nedtellingsklokke plassert passe stressende på talerstolen.
Slike innspillsmøter annonseres gjerne som dialogmøter, men gjensidig kontakt med makt- og myndighetsutøvere, lovmakere mv skjer i praksis ikke. Om fagstatsråder, stortingspolitikere, eller andre aktører, private og fagpersoner får med seg det som blir sagt av hver enkelt, har jeg mine tvil om. Man får tildelt tidsskjema, hører høflig på de andre men er i hovedsak konsentrert om å få sagt mest mulig på de tre minuttene. Lite meningsbærende når ikke større perspektiver kan trekkes opp. Hvordan myndigheter og lovmakere reflekterer høringene fins det lite eller ingen kunnskap om.
Den lovgivningsprosess jeg har hatt mest omfattende befatning med er større og mindre justeringer og revisjoner av barneloven <referanse 6>. Mitt engasjement med å skrive høringsuttalelser startet i 1995/96 og pågår forsåvidt ennå, da det hele tiden er ulike ordninger knyttet til lovens bokstav og praktisering. F.eks om etterutdanning av sakkyndige og etablering av Barnesakkyndig kommisjon (BSK) for kontroll av sakkyndige rapporter. Andre temaer innen familieretten er barnevern og ellers til en viss grad også innenfor strafferett/prosess og tvistelov/sivilprosess.
Høringsnotat datert 25.10.1995 med forslag til endringer i barneloven var min første utfordring. I Notatets innledning står kort om bakgrunnen. At to samfunnsendringer av betydning var sterkt motiverende: dels at flere kvinner var kommet ut i arbeidslivet <sic>; at det pr 1995 var blitt en økning i antall samboende foreldre. Og at disse også skilte seg, såkalte samlivsbrudd. At ikke-lovregulerte samboerskap på foreldrerettsnivå trengte til lovendring var forsåvidt relevant, men hvilken betydning skulle det egentlig ha at flere kvinner var kommet ut i arbeidslivet?
Jeg leste Høringsnotatet grundig, men fant aldri avsnitt med opplysninger om hvorfor kvinneandelen i arbeidslivet kunne tenkes å ha betydning. For barneomsorg og samværsbetingelser. I USA hadde feminister på denne tiden gått inn for delt omsorg, for lik fordeling av rett og plikt for oppfølging av barn. I Norge var delt omsorg den store stygge ulven. Så stygg at Høringsnotatet foreslo å gå bort fra begrep og uttrykk som omsorg, daglig omsorg og delt omsorg. Fy og fy. Samværssabotasje ble avvist på en og en halv linje. «Kvinner som ønsker seg barn» <sic> fikk 30 sider i Høringsnotatet.
Jeg nevner dette fordi det kom mange reformer som berørte barn og foreldre på 90-tallet. Ikke minst på skole og utdanningssektoren. Mest kritikkverdig var og er 6-års reformen (forkortet Reform 97) som trådte i kraft med tidligere skolestart for barn. Mange foreldre og påfallende nok mange skolefolk, pedagoger, lærere mv hadde protestert mot innføring av tidligere skolestart, men ble ikke hørt. Sosiologiprofessor og utdanningsminister Gudmund Hernes kongside ble lov. Hernes har i flere sammenhenger argumentert for at det er ikke så viktig hva som skjer i skolen (selv om han vil ha flere akademikere og mer teori) men det som skjer rundt, i samfunn og hjem.
Et viktig motiv for seksårsreformen var å frigjøre tid for at kvinner/mødre kunne komme seg raskere ut i arbeidslivet. Av nytte for samfunnet må vite. Men ikke nødvendigvis for barn, spør du meg. Denne reformen ble utarbeidet parallelt med barnelovens motiver for endring. Styrt av et omfattende statsfeministisk narrativ som manglet akademisk og intellektuelt redelig grunnlag. For ikke å nevne erfaringer fra berørte folk, barn og foreldre. Den gang som nå. Hernes var gift med Helga Hernes, forfatter av boken «Statsfeminismen» som kom ut i 1986 og bestaltet grunnlag for at kvinner legitimt og legalt skulle kunne bruke staten som garanti for særrettigheter og handlingsrom. Dette er ingen konspirasjonsteori fra min side, men statsfeminismens eksplisitte ord og valgspråk.
Jeg kunne skrevet ti artikkelserier om barnelovens skavanker men stopper her med noen oppsummerende linjer om hvem som blir hørt i høringsrunder, dvs hvem som bli sitert og hvilke stemmer som blir vektlagt i prosesseringen av demokratiets, dvs byråkratiets bearbeiding av ulike synspunkter på både konkrete lovforslag og overordnede målsettinger. Siden 1995 har det kommet til en konstruksjon kalt direktorater. Omtrent alle departementer har slike, store byråkratiske organisasjoner som får tildelt oppgaver fra departementene. Delegert som det heter, til blant annet å utarbeide reformer, lovrelaterte utredninger og undersøkelser. Samt tilrettelegging av i endel tilfeller ideologiserte forskningsprosjekter som brukes instrumentelt for politiske formål.
Slik sysselsettes mengder med akademikere, vanlige folks enkeltvise eller gruppebaserte erfaringer fanges ikke opp i disse systemene. Store organisasjoner med budsjetter til PR-byråer selger seg inn, og får i enkelte saker også eksklusiv audiens i lovutredningarbeidet. Fellesorganisasjonen (FO) for sosionomer og barnevernpedagoger fikk i arbeidet med NOU 2020 <referanse 7> med permanent audiens i utvalget, innflytelse for å fjerne legaldefinisjonen på samvær. Der er vi nå etter at loven er endret. Høringer får begrenset betydning når ideologiske hensyn ligger i bunnen og på topp.
Jeg er gammel nok (født 1960) til å ha opplevd det første virkelige reformtiåret som skoleelev. 70-tallet rommet også mange ulike reformer på strafferett og arbeidsmiljø som har fått stor betydning. På godt og vondt. Maktutredningen (omtalt tidligere <referanse 8 >) 1972-78 var også et tegn på at samfunnet hadde utdannet mange akademikere, særlig innen samfunnsfag, som måtte gjøre seg interessante. Ikke dermed sagt at alt var og er unyttig. Det avgjørende i ettertid er å måle effekten. Slik bl.a Riksrevisor kritiserte når det kom til skole og utdanning omtalt i del 3 <ref 8> Ingen har hittil målt effekten av 6-års-reformen (R97), skjønt bieffekter har vi kunnet registrere (se artikkel i serie om helse <referanse 9> indirekte. Med forbehold for dokumentert årsakssammenheng.
Et større reformarbeide som har initiert en såkalt innspillsrunde <referanse 10> er «Framtidas vidaregåaende opplæring» som følger opp tidligere utredninger, også kalt «Fullføringsreform». <referanse 11>, også den omtalt i tidligere serie. Vi bruker noen avsnitt på denne siste også fordi den viser hvordan systemene dels fungerer. Oppdraget kommer fra regjeringen formelt, men vi kan vel spekulere smått i at initiativene og drivkreftene befinner seg annetsteds. Ikke nødvendigvis hos den enkelte fagstatsråd eller regjeringskollegiet i sum. Utdanningsdirektoratet (Udir) har utarbeidet innspillsbrevet, et omfattende skriv (se ref med videre linker) som først gikk ut på høring.
Da fristen for innspill gikk ut 1.11.2026 var 1800 svar kommet inn digitalt. Disse skal bearbeides av direktoratet og et konkret lovforslag skal presenteres høst 2027 etter planen, med etterfølgende formell høringsrunde. Når dette registreres ved hjelp av offisielle kilder vet vi ikke hvordan rent konkret innspillene som hittil har kommet inn vil bli lest og merket. Vil myndighetene (Udir) bruke kunstig intelligens (KI) til å sortere skitt og kanel, til å analysere hva som anses viktig nok til å kunne få innflytelse på den videre prosess?
Jeg tar neppe mye feil når jeg fremmer et råtips om at mange av innspillene er basert på kritikk av tidligere utredninger (Lied-utvalget, fullføringsreform og flere delutredningers kunnskapsgrunnlag). Slik jeg selv har bygget opp ti-talls av mine høringsuttalelser til Barneloven, Med påvisninger av genererte feilpremisser. Hvordan generativ KI-bruk vil påvirke byråkratenes arbeid kunne forsåvidt bli et eget kapittel i en Makt- og demokratiutredning som må komme før eller senere (se del 2 <ref 8>). Min mangslungne erfaring er dels basert på tidligere gjennomlesning av tilnærmet samtlige høringssvar på enkelte runder i Barnelovgivningsprosessene. For å sjekke hvilke synspunkter som blir referert, eller også vektlagt, når selve lovforslagene skal utformes og overleveres stortinget for videre behandling. Jeg har selv sett og erfart hvordan stortingets komiteer velger sine kilder.
NOUer produseres på løpende bånd, får mer og mindre tilfeldig oppmerksomhet når de presenteres av fagstatsråd på pressekonferanser forbeholdt systemservile medier. Debatt følger med utvalgte maktmennesker og en og annen fagperson. Vi hører sjelden eller aldri hvordan brukere, borgere eller hva vi nå blir omtalt som blir hørt. Respektfullt referert på representative synspunkter og resonnementer. Systemkritiske synspunkter risikerer å bli effektivt sensurert i lovmakerprosessene. Vi skal ikke svartmale fullstendig, men en viss skyggelegging av lerret og det store bildet må til.
Til slutt kort om en blodfersk dom fra Høyesterett <referanse 12 og 13 > om vilkår for erstatning hensett til foreldelsesspørsmålet: Når begynner fristen å løpe? Dommen <ref 13> er den første av tre som vil komme senere i høst. Vi kommer tilbake til de grunnleggende spørsmålene, med betydning for retts- og demokratiforståelse. Eksisterer det rettslig forskjell i ansvarsforhold og praksis mellom stat og kommune, hensett til EMK. Lov og rett som bærebjelke i demokratiet.
Ole Texmo
Kilder og referanser del 7 :
<ref 1> Statnett 09.11.2026 https://www.statnett.no/Om-Statnett/
<ref 2> Regjeringen 09.11.2026 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-ha-en-kontrollert-vekst-av-samfunnsnyttige-datasentre-i-norge/id3192054/
<ref 3> Kommunereform (2019) Store Norske leksikon https://snl.no/kommunereformen
<ref 4> Ny helsereform (2026) https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-skritt-pa-veien-mot-helsereform-vestre-tok-imot-helsereformutvalgets-forslag/id3190681/
<ref 5> Velferdens utfordringer (2025) særlig del 8 og 9 : https://sfm.no/serie-om-velferd-i-norge/
<ref 6> Barneloven Lovdata (gammel og ny lov) https://lovdata.no/sok?q=Barneloven
<ref 7> Artikkelserie 2020, del 6 og 10 : https://sfm.no/ansvar-forst-og-sist/
<ref 8> Serieoversikt MDI (2026) del 2 og 3 : https://sfm.no/demokrati-makt-og-innflytelse/
<ref 9> Velferdens utfordringer (2025) del 5 : https://sfm.no/serie-om-velferd-i-norge/
<ref 10> Framtidas vidaregående opplæring (juni 2026) innspillsrunde
https://startsiden.abcnyheter.no/sok/?engine=startsiden&q=reform+videreg%C3%A5ende+skole
<ref 11> Fullføringsreformen https://startsiden.abcnyheter.no/sok/?q=fullf%C3%B8ringsreformen
<ref 12> Oppslag om fersk dom fra Høyesterett om foreldelse bl.a.
https://rett24.no/articles/staten-vant-med-tre-mot-to-stemmer-om-foreldelse-av-emk-oppreisning?
<ref 13> Dom HR-2026-2387-A avsagt 06.11.2026 med dissens (3-2) https://lovdata.no/dokument/HRSIV/avgjorelse/hr-2026-2387-a?q=H%C3%B8yesterett%20foreldelse%202026%20erstatning%20dom





