Publisert 28.9.2018
Av Ellinor Nerbø
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Når jeg nå har fått «installert» meg foran min datamaskin etter fire måneder borte fra den, så spør nok de fleste hvordan jeg klarer det. Det har seg slik at da har jeg ingen nett-tilgang. Altså fire måneder uten denne tilgangen. Når jeg så kommer hjem og planter meg foran – eller bak – maskinen, så er det nesten slik at man må «tenke seg om» hvordan dette var før jeg dro på hytta som er uten denne tilgangen – hehe. Når jeg så finner ut hva sfm.no har skrevet om i mellomtiden så er arkivet et lurt sted å starte.
Denne gangen ser jeg at norsk barnevern atter en gang har vert «under lupen». Dette skjer visst ikke ofte nok, og bra er det at Jan H. tar tak i dette problemet til stadighet. Fortsett med det du!! Jeg vil heller ikke tie i denne sammenhengen. I nesten fire måneder i nesten utlendighet i eget land, er jeg helt sikker på at denne barnehandelsindustrien ikke har ligget stille. Dette ser ut til å bare bli verre og verre. Jo, jeg sa barnehandelsindustrien og det mener jeg i fullt alvor!! Her er barna blitt til en megapott som snart renner over i kostnader, og disse pengene havner i hender på kyniske menneskehandlere som handler med barn. Barn blir brukt som brikker i dette Lotto-spillet, som staten selv har satt inn i et spesielt system, hvor utvalgte så skal dele på denne potten.
Ser at noen med politisk bakgrunn mener at barnevernet «bør bli bedre», men hvor er da oppskriften på denne «bløtkaken? Det finnes nok noen som vet dette, men disse får ikke komme til med den medbrakte oppskriften på hvordan få dette til. I enkelte kommuner med mindre bosettinger, viser det seg at i noen slike steder er man aldeles overivrige i tjeneste og henter barn over en lav sko!! Steigen i Nordland er en slik kommune! Her burde nok selv ordføreren skamme seg skikkelig! Og han er ikke alene om å kunne bære den skammen!! I disse små kommunene, så kan man nok mistenke at de kan være av en verre karakter enn det folk later til å tro. Men er det virkeligheten eller virker det mer i de små kommunene?
Begge deler kan virke som en sannhet. Men så har vi de megastore kommunene som har «større slagkraft». La oss se på Kristiansund kommune som også – blant flere – som ser ut for å ha ansatte i dette som er, eller skal man si, har ett levesett som vi andre ikke tenker på engang? Enten så er man eks-narkoman eller så innehar man ikke sine egne barn? Livsstil problematikk kan man vel finne i alle «samfunnslag», men innenfor norsk barnevern finner man mennesker med svært tvilsom livsførsel, det har jeg sett med egne øyne. Hva skal da til for at kommuner flest, ikke ansetter slike mennesker i en slik såkalt «ansvarsfull jobb»? Jeg tenker fortsatt på inntektsnivået, og hvor den halte hjelper den blinde til sin berikelse på andres ulykke. Men så hender det da fra tid til annen at også slike elementer i norsk forvaltning, også får sine «straffer» både ved egen helse og på andre måter. Jeg er tilbøyelig å si at urett straffes ikke upåaktet.
