Publisert 9.5.2025
Illustrasjonsfotos: iStock
Av Ole Texmo
Reformer og politikk. «trygghet, fellesskap og verdighet». Straff eller behandling. Forebygging og legitimering. Avhengighet og tilgjengelighet. NRK og Leo Ajkic viser vei. «Slik går refrenget her». Bortforklaringer og ansvarsfraskrivelser. Alkohol som sammenligning. Sosiale ulikheter. Siste nytt.
Siste nytt i skrivende stund (mandag 05.05.25) er meldingen om et nytt stort narkotikabeslag. 150 kilo kokain, pakket i kasser funnet hos Banan Mathisen (BaMa). Etter meldingen gjentatt flere ganger utover dagen på NRK dagsnytt, vitses det hele i tur og orden bort av slagferdige og ikke helt usannsynlig narkoliberale NRK-programfolk. For ikke mange dagene siden kom også nyheten om det første kokainbeslaget på Svalbard. Med etterfølgende flåsete kommentarer i media om «snømangel». Vi har fortsatt gående «Marius-saken» media kan gasse seg i. Fortsatt uten å stille kritiske spørsmål til hvilken unnfallenhetskultur som har frambragt fenomen og tilstander. Norske ungdommer er på europatoppen i kokainbruk.
I september 2024 ble stortingsrepresentant Gisle Saudland (FrP) tatt med «brukerdoser» MDMA i bagasjen. Han sykmeldte seg automatisk på det offentliges bekostning. Slike brukere slipper å henvende seg til NAV, sånn apropos kampen om sjukelønna vi innledet vår artikkelserie om velferdens utfordringer med. Tall på ungdommens narko-vaner viser økning i bruk av sterkere stoffer og såkalt partydop, skjønt disse følger også trender, slik all ungdomskultur. Saklig informasjon om uheldige virkninger av dop avfeies som skremselspropaganda. Ingen voksne ønsker å bli oppfattet som uhippe og utdaterte. Begrunnede synspunkter og motforestillinger får lite gehør.
Voksne vegrer seg for å tørre si til ungdom at de i mange tilfeller på mange livsområder ikke er modne nok til å overskue konsekvensene av sine tanker, ord og gjerninger. Den største tabbe du som voksen kan begå er bli oppfattet som ukul. Ingen voksne i NRK tok rapperen Leo Ajkic til side og sa at den derre serien der i 6 deler, Leo, kan vi ikke vise. <referanse 1> . Leo er skikkelig kul og serverte utover i serien drøssevis utsagn som «rus kan være jævlig digg», «den beste tida i livet» da Leo fikk morfin før en operasjon, «Hasj lukter godt» og «ikke all bruk er misbruk, de digger jo bare en joint mer enn de digger vin». «det digge med kokain, er selvtilliten du får». Ren markedsføring.
Ikke et snurt om at hvis du må ty til kokain for å få selvtillit er det noe grunnleggende galt. For nyansenes skyld, eller for syns skyld kanskje, sa Leo også: «Du kan ha en fantastisk trip eller være ekstremt uheldig». Nettopp. Men hvorfor da forherlige og bagatellisere som gjennomgangstone i hele serien? NRK gir inntrykk av å speile også skyggesidene av rusbruk, i beste fall tilsynelatende. Grunnholdningen er klar, og underbygger mye av den mytebaserte propagandaen spenningsøkende unge, og endel voksne som burde vite bedre, finner av legitimering. Og vi minnes på at det største rusproblemet fortsatt er alkohol. Dette er forså vidt riktig, alkohol er et stort problem.
Men hvorfor da skaffe seg enda et problem med liberalisering og gradvis avkriminalisering av narkotiske stoffe? Avhengighet skal gi straffrihet for brukere. Hvordan ser man for seg midlene og argumentene for å kunne kalle seg avhengig? Bruk av narkotiske stoffer blir mer og mer vanlig, mer og mer akseptert. Motsatt det inntrykk media, fagmiljøer og myndigheter liker å formidle. Hvorfor? Svaret er dels alminneliggjøringen gjennom media. Endel fagpersoner på rusfeltet og visse politikeres holdninger bidrar til å ufarliggjøre bruk som jo er ulovlig og fremdeles straffbart. Men viktigst: skadelig for helsa og samfunnet; for den enkelte, familie, nettverk og nærmiljø.
I dette ligger det flere typer av ansvarsfraskrivelser. Eller bortforklaringer om man vil. Det virker ikke som man ser alvorlig nok på utfordringene nye distrubusjonskanaler via nettet skaper. Tilgjengelighet er nært forbundet med forutsetninger for avhengighet. Dette vet man noe om. Vi ser knapt noen refleksjoner på hvorfor og hvordan organiserte utenlandske kriminelle som vil etablere seg i Norge, med narkohandel som hoved geskjeft, ser vårt land som en gunstig arena. Et marked i et klima hvor det fremheves at de narkomane ikke må straffes men få behandling med verdighet og humanisme. For slik går refrenget her. Høyre la som regjeringsparti fram sin Rusreform i 2021, med støtte fra Venstre og SV, med forventet flertall på Stortinget. Trodde man. Ap ville ikke stemme for, deres regjeringsplattform med Sp var viktig å beholde. Sammen stemte Ap, Sp og Frp ned forslaget.
SV er selvsagt for en reform som ikke bare tillater mindre mengder dop til eget bruk, til såkalt avhengige som selvsagt ikke har noe personlig ansvar for egen vanskjebne. For slik går refrenget der. Den enkelte bruker fraskrives sitt personlige ansvar for problemer som følger med. Ikke bare for brukeren selv men for familie, nettverk og samfunn i stort og smått. Selv Høyrehelsestatsråd Bent Høye ga samfunnet skylda tilbake i 2021. Da har ansvarsfraskrivelsen gått vel langt, eller? Den enkelte bruker skader kun seg selv, heter det ofte. Uten blikk for legitimering av holdninger og ringvirkninger for familie og nærmiljø. Når det passer seg vender SV seg nå til Høyre.
Historien om Rusreformen er mer omfattende enn det jeg rekker over i denne artikkelen. Kort fortalt la Ap/Sp regjeringen fram sin del 1 av «Forebyggings- og behandlingsreformen» i oktober 2024 <referanse 2> og etter at Sp gikk ut på nyåret fulgte den rene Ap-regjeringen opp med del 2 i våres, i begynnelsen av April 2025 <referanse 3>. Vi rekker ikke å ta med alle sidene av disse reformene som ikke er ferdigbehandlet politisk. Et hovedinntrykk er at særlig Ap vil at det skal se ut som om narkotika fremdeles skal være ulovlig. Men at straffereaksjoner må mildnes og behandlingstilbudet bygges ut. Grunnleggende diskusjon om betydningen av grensesetting (straff) og personlig ansvar opp mot behandling (mulig tvang) blir sjelden kommunisert. Frivillighet skal være premisset for behandling og helsehjelp til narkomane. For mennesker som allerede, og med sin livsstil har blåst sine hjerner ut og hvor fornuften aldri fikk tale og forslagsrett. At «dophuer» ikke alltid vet sitt eget og samfunnets beste synes vanskelig å fatte. Lenger er vi ikke kommet.
Senterpartiet med sin rurale og tidvis anti-urbane profil vil ikke «ha noen hasj her i bygda». Ap la dermed taktisk nok bort sin støtte til Høyres forslag i 2021og lovte å komme med sin egen. Ap må imidlertid ikke slippe unna sine dobbelttaler. På den ene siden skal det fortsatt være ulovlig å bruke narkotika, det må man nemlig si passe høyt for ikke å bli misforstått. Eller? Ingen partier vil si ordet legalisering høyt, men det er det vi snakker om. Legalisering av stoffer som er mildest talt psyko-aktive og for mange, svært mange, fører til skader på kropp og sjel, bryter ned moralen ved både den psykiske og fysiske avhengighet. Ap er opptatt av sosiale ulikheter og i narkotikadebatten dukker som bestilt opp synspunktet om at sanksjoner mot narkotikabrukere rammer skjevt sosialt.
Nylig kom også en bok med tittelen «De rike drikker mest, de fattige rammes hardest». Men vil dette endre seg ved en liberalisering og delvis avkriminalisering? Økt tilgjengelighet kan vanskelig utjevne sosiale forskjeller, mulighetene for at enda flere over hele det sosiale spekteret vil bli mer og mindre avhengige øker dessuten. Jeg kaller dette rus til egen bak. Hvordan skal økte problemer, både personlige og for samfunnet forklares om en generasjons tid? Mitt scenario inneholder også en bevissthet om stadig og faretruende økning i kunnskaps- og historieløshet. Jeg setter ikke min lit til dagens ungdom. Det er ille nok med oss voksne som burde vite bedre.
Rus-liberalerne viser gjerne til sin humanisme. Dem om det er et fristende å si, med fare for å havne i deres kategorier av «hatere». Det skal ikke mye til. I offentlig debatt om straff eller behandling heter det oftest at rusavhengighet er en sykdom. Men hva slags sykdom og diagnostisert etter hvilke kriterier? At rusavhengighet må benevnes sykdom, henger dels sammen med måten sentrale politikere i det kgl norske Arbeiderpartiet trengte en bortforklaring på tilfellet Ninni (Stoltenberg). Thorvalds yngste datter. Statsminister Jens lillesøster ble i ung voksenalder som kjent heroinmisbruker og døde etterhvert i en alder av knapt 50 år. Daværende helseminister Jonas Gahr Støre fulgte lojalt opp: Rusavhengighet er en sykdom. Må vite. Høyres helseminister Bent Høye uttalte da deres Reform ble lagt fram i 2021: Rusavhengighet var en sykdom. Avhengige hadde vonde barndommer og måtte flykte inn i rusen. Ingen fikk antyde at rusproblem og medførende avhengighet kunne være selvforskyldt. I det verdikonservative partiet Høyre forsvant ansvar for egen skjebne i hasjrøyken.
Ved legalisering ser man for seg at det offentlige gjennom lisensierte utsalgssteder, f.eks apoteker, kan selge autoriserte og helsegodkjente produkter. Men hva med det illegale markedet og brukeres driv mot sterkere stoffer? Dette har faktisk noen avrusede narkomaner som har fått delvis tilbake sin fornuft i edru tilstand påpekt. Man tror at offentlig distribusjon prismessig vil utkonkurrere illegal omsetning. På pris. Om enn ikke på styrke. Slik forslagene foreligger, skal man tillate, dvs. la være å straffe, besittelse av mindre brukerdoser, også kalt selvmedisinering. Samtidig som det opplagt må være både ulovlig og straffbart å innføre narkotiske stoffer. Slike innførsler skjer ikke i form av brukerdoser. Smuglerkvanta er store, deles opp i mindre partier, til ytterligere pulverisert distribusjon som etterhvert havner på gata. Ingen street pusher går rundt med 150 kilo kokain.
De som tas med besittelse vil slippe unna med liberal ruspolitikk. Ufarliggjorde mindre brukerdoser har en felles opprinnelse i ulovlige innførsler. Basert på tildels alvorlige kriminelle handlinger. Alminneliggjøring av narko er med å øke presset på markedene. Flere vil inn. Norge er et rikt attraktivt land med kjøpekraftige og spenningsøkende unge. Med foreldre som har abdisert sine oppdrageroller, eller også blitt fortalt av psykoekspertisen at barn og unge er mye mer selvstendige og modne enn vi var. Den samme psykoekspertisen som med sine industrier lever av å undergrave naturlig og kulturlig foreldreautoritet.
<Referanse 1> https://tv.nrk.no/serie/rus
<Referanse 2> https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/-en-ny-ruspolitikk-for-trygghet-fellesskap-og-verdighet/id3066515/
<Referanse 3> https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/del-ii-av-regjeringens-forebyggings-og-behandlingsreform-for-rusfeltet/id3097071/
