Publisert 9.4.2021
Foto: Colourbox
Av OleTexmo
Definisjoner og omdreiningspunkter. Anerkjent kunnskap. Kalkulert risiko eller «such is life». Risikofaktorer og normalitet. Når barnevernet summerer opp. Rus og risiko. Tryggere i trafikken? Skjær i sjøen. Vaksine eller tran eller begge deler? Sannsynlighet og konsekvens i dagliglivet og i matrisene. Rusreformens retorikk.
Før vi går inn på utvalgte diskurser er det greitt med litt opplysning om hvilken forståelse vi forholder oss til. Kort definert er risiko sannsynlighet x konsekvens. Litt mindre kort er det to sider av dette: 1. Hva er sannsynligheten for at noe skal skje, og 2. Konsekvensene av hvis noe skjer, herunder alvorlighetsgrad og betydning. Et viktig skille er mellom akseptabel og uakseptabel risiko, avhengige av hvilke konsekvenser man ser for seg. Hvis det er stor sannsynlighet for at noe inntrer bør ikke konsekvensene være store. Da blir risikoen uakseptabel. Motsatt er risiko akseptabel hvis det er liten sannsynlighet for at noe inntrer, og eller det er lite konsekvenser.
Denne modellen er selvsagt en forenkling men i bunn og grunn er det dette det handler om når man taler om risiko. Det er noe man beregner eller kalkulerer, mer og mindre seriøst og grundig, mer og mindre faglig-metodisk eller vitenskapelig om man vil. Man bruker også uttrykket risikomatrise, som er et begrep for tabeller, eller rutenett om man vil. Som menneske orienterer man seg etter koordinater, enten man forholder seg nøkternt til kartets kategorier eller i mer metaforisk forstand kartlegger muligheter og begrensninger. Noen tar forbehold, andre lar det skure. Privat og offentlig. I rettsapparatet bruker man ofte ord og uttrykk som sannsynlig, risiko og sogar troverdig. Men ingen definisjoner. Ingen belegg for at de profesjonelle aktørene vet hva de holder på med.
Risikovurdering eller avveining om man foretrekker den varianten, må bygge på anerkjent kunnskap, hvilket ikke betyr at man kan godta hva som helst, selv om det kommer fra presumptivt anerkjent hold. I medisin eller samfunnsfag. Som poengtert i del 4 om «Det vaksinerte land» var det påpekt allerede i 2019 hvilke alvorlige trusler mot samfunnets sikkerhet vi står overfor: Pandemi og legemiddelmangel. Men kanskje har denne advarselen fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) druknet i mengden av alle offentlige rapporter, utredninger og kalkyler. Alt har sin pris.
Mitt oppheng på definisjon skal ikke overdrives, men det kan vise seg å være viktig å kvalifisere hva man bygger på. Feks når det tales om risikofaktorer i barnevernsammenheng hvor det har vokst frem en omfattende industri for produksjon av spekulative teorier og praksiser for påvisning av omsorgssvikt i ulike fasonger. Der i gården er man ikke alltid så nøye med definisjoner, men bøker skriver man. En stor bibel heter «Barn i risiko», forfatter Øyvind Kvello (Gyldendal Akademisk, 2. utgave 2015). Her listes opp titalls såkalte risikofaktorer, hvorav påfallende mange enten slår beina under seg selv eller andre faktorer, eller rett og slett fremstår som trivielle, godt innenfor normalvariasjonsbredden for alminnelige menneskelige tilskikkelser av det ikke planlagte slaget.
Har barnet flyttet flere ganger før fylte 18 år; er foreldre skilt; er det første eller annengenerasjons innvandrer (strukturell rasisme kanskje for de spesielt interesserte) mv, regnes disse som faktorer som kan summeres opp og gi kumulativ risiko. En skikkelig trigger for sosionomer til å finne noe som kan rettferdiggjøre deres invadering av folks privatliv. En faktor heter «Lang adskillelse fra omsorgspersonene». Har barnevernet intervenert kan jo denne føres opp, selv om barnevernet selv har sørget for faktoren. Har barnet «risikoadferd», uten nærmere beskrivelser enn muligens de som kan leses ut av Kvellos skjema, er det også en faktor. En selvstendig risikofaktor av det slaget som biter seg selv i halen. Til å balansere dette kanskje, er det satt opp noen «beskyttelsesfaktorer». Det interessante når man studerer konkrete saker er hvordan barnevernet selv agerer for å minimere beskyttelsesfaktorer som korresponderer til risikofaktorene. Regnskapet blir manipulert kan man si. Noe for Riksrevisjonen?
Men ordet risiko, begrepet om man vil, blir brukt. For ikke å si misbrukt. Som om det var kvalifisert. Det er ikke galt å konkretisere, men man undrer seg på hvor vitenskapelig forankret, eller for å bruke barnevernets eget mantra «evidensbasert» de ulike kategoriene og kvalifiseringene av faktorer blir foretatt. Skjønt det har vi sett på nært hold. Ikke alt som er listet opp i Kvellos fremstilling (denne boken er en bibel for barnevernet og må derfor leses som fanden) trenger være feil. Rus f.eks. Ser vi på offisiell norsk ruspolitikk er det lite som tyder på at man vil minske risiko for skjevutvikling og omsorgssvikt. Kvello lister opp en imponerende mengde med referanser. Men kvalifisering av relevans for hans fremstilling fins ikke. Jeg vil ikke kalle dette direkte manipulasjon, men man undrer: «Oversikten bygger på Adlerman mfl 2012, Althoff mfl 2014 …» Pluss ca 50 referanser i samme stil og kontekst. Hvem sjekker om referansene er valide, dvs gyldige for måten eventuelle funn blir brukt i den konkrete kontekst? Det nyss regjeringsoppnevnte utvalget som skal granske barnevernet etter rushet mot Strasbourg?
Fenomenet rus er nevnt. I den nyss fremlagte rusreformen som kan få flertall hos et bevisstløst storting som svelger retorikken om at det er feil å ikke hjelpe de stakkars narkomane som ikke kan lastet for sin avhengighet, hevdes som grunnpremiss at straff ikke virker. Undergraving av lov og rett kan ha flere årsaker. Samtidig med rusreformen (februar 2021) kommer nyhetsopplag om at stadig fler av de som stoppes i trafikken mistenkt for kjøring i ruspåvirket tilstand, er nettopp det. Ikke av alkohol, men av de stoffene rusreformistene vil ha legalisert. Eller «avkriminalisert» som er den offisielle begrunnelsen. Hvordan vil dette virke når flere trafikanter» kjører ruspåvirket? Blir trafikken tryggere med flere ruspåvirkede som tror rusbruk er straffritt og uten konsekvenser?
Risikovurderinger må bygge på anerkjent kunnskap, ikke på velmentheter. Men hva hvis tøvete populistiske synspunkter om at det er sanksjonene og den påståtte stigmatiseringen av narkotika(mis)brukere som er mest skadelig og ikke selve rusbruken, når anerkjennelse? Dette er ikke et skrekkscenario men en beskrivelse av forskyvning av omdreiningspunkter. Fordømmelse er et fælt ord, og hvem vil vel være fordømmende. Imens undergraver de narkotiske stoffene vilje og moral. Det trenger man neppe overdrevet vitenskapelig innsats eller avanserte risikoanalyser til for å kunne si. Akademikere, deriblant forskere på rus, konflikt og avvikende adferd, er statistisk mer rustilbøyelige. Hvem vil sjekke om deres holdninger og praksis også påvirker deres forskning? Da har vi ikke nevnt deres moral og vilje. Ansvar lar vi ligge. Det kan bli for mye.
Vi kommer ikke unna koronaen med tilhørende smitterisiko. Vi betviler ikke de enkle personlig-private og grupperelaterte forholdsregler for å begrense, med mulig unntak for munnbind som ikke bare gjør det vanskelig å kommunisere, men som har liten eller ingen effekt. Det kan imidlertid være interessant å sammenholde ulike utsagn fra ett år tilbake i tid og hva som eventuelt kommer ut av Koronakommisjonens bebudede rapport 14.4.21. Fasiten er ikke skrevet. Ennå. Det hersker ulike oppfatninger ute blant folk om konsekvenser og sannsynligheter for smitte med tilhørende risiko. For mange og mange nok er det vurdert som liten risiko for særlige plager om man nå skulle bli smittet. Smitte går normalt over, med eller uten vaksine eller tran eller begge deler. Men hva med de som ble syke? De som enten har opplevd dette selv eller kjenner noen, er ikke like optimistiske. Vaksine i seg selv gir ingen garanti, enten den heter Astra Zeneca eller Pfizer. Vaksinerte er også potensielle smittebærere. Falsk trygghetsfølelse individuelt og kollektivt.
Ordet risiko kommer forøvrig fra italiensk: «risco»: «det som skjærer», med hentydning til klippene som de farlige og hasardiøse punktene på sjøreisene. Risiko er hva som møter oss. Den som tar en risiko, får sjansen til gevinst, men også muligheten til å miste alt. Such is life.
