Intervjusamtale mellom redaktør Jan Hansen (JH) og skribent Ole Texmo (OT).
Publisert 6.2.2026
Fotos: Sfm.no
JH: Ja Ole, da er det på an igjen, nytt år med ny artikkelserie som vi kaller «Media og mangfoldet», Først litt om valg av serieoverskrift.
OT: Veldig kort fortalt vil denne serien omhandle både media og mangfold, dvs både hva som ligger i omfang og beskrivelse av ulike medier. Og med presisering av hva uttrykket mangfold betyr, i særlig grad i mediesammenheng. Hva og hvilke interesser som begrunner ønskeligheten av mangfold. Som en liten forsmak kan jeg nevne at mangfold for meg, også som skribent, også kan bety bredde, variasjon og en viss representativitet for ulike uttrykk og samfunnsforhold og menneskelige erfaringer. Eksempelvis om valg av vinklinger og tematiseringer for mediale uttrykk, programkonsepter mv. Mangfold er et plussord, som regel positivt, men hva betyr det i praksis på ulike samfunnsområder. Festtaler om mangfold har vist seg å ha en lei tendens til å bli uttrykk for enfold: Stereotypier og ensidighet, saueflokkmentalitet og liten variasjon.
JH: Hvor mangfoldig blir da selve serien med sine 10 deler som ramme, dette kan høres mye å dekke over?
OT: Det ikke bare høres mye ut, men er det også. Vi rekker ikke alt, men skal forsøke å begrunne våre prioriteringer, slik media alltid sier at de gjør, men sjelden eller aldri viser i praksis. Første del vil som vanlig gi en viss oversikt over både tematiseringer og vinklinger. Så følger delene etter en viss plan og forsøksvis økning i detaljeringsgrad. Ett ord som ikke kan sies for ofte er «forbehold». Minn meg gjerne på hvis jeg lover for mye, eller ikke holder løfter §:-).
JH: Noen trekk i dagens mediabilde du vil nevne og som vil bli kommentert?
OT: Lov og rett har vi skrevet endel om og skal la hvile litt nå. Ett poeng er at måten vi skriver på nettopp kan utfylle mangfoldet i dekningen i mainstreammedier (MSM) som tenderer til å være sensasjons- og kjendisorientert. Uten opplysningsverdi for de juridiske sidene. Ellers er politisk journalistikk på et lavmål, med liten bredde på ulike samfunnsforhold. Med mulig unntak for helse. Debatten på NRK hadde faktisk sjukelønna som tema forleden. Media har stort sett hovedvekt på interne forhold i partiene, på bekostning av opplysning om prosessene i samfunnsbygning og nedbygning. Slik vi skrev om i serien om Velferdens utfordringer vår 2025 hvor vi åpnet med sjukelønna og avslutningsvis tok for oss alle utredningene og byråkrativeksten.
Hvilke medier stiller spørsmål ved hvordan gransknings- og utredningsutvalg er satt sammen? Om disse, på ulike områder, er representative for ulike aktuelle problemstillinger som angivelig skal utredes. Hvilke medier sjekker om mandatet (oppdragsbeskrivelsen) er besvart? Her er det mye slett mediaformidling, på ekspertveldets premisser. Systemserviliteten er utbredt. Mikrofonstativer med standard «hva tenker du om det». Mer variert er ikke mye av det vi bli servert. Men tillit skal de ha!
JH: Så dels skal vi dekke de områder og temaer MSM ikke bryr seg om eller er for overfladiske til å se verdien og betydningen av?
OT: Ja dels, men ikke fullt og helt. Det ville blitt for omfattende og krevende med våre ressurser. Ett poeng med denne serien er å påpeke, med mest mulig konkrete og aktuelle eksempler, hvordan MSM og deres betrodde støttespillere også blant kildene, kunne og burde dekke en større bredde av menneskelige erfaringer. I serien skal vi innom TV og radio, og kanskje også film og musikk. Om ikke annet for å myke opp litt. Sjangerbredden er stor, men tilbudet vi får fra NRK radio er listepop. Pr 15 januar opplyser NRK radionyheter oss om at det kommer 10 nye kjendisprogrammer utover våren. Hvorfor disse må prioriteres og om det er noe vi blir klokere av, får vi aldri noen diskusjon om. Mer mangfoldig er ikke mediebildet på dette punkt.
JH: Media er mer enn MSM, det må vi ikke fortape oss i.
OT: Neida, vi skal innom bok Norge og digitaliseringens velsignelser og forbannelser på ulike arenaer. Eksempelvis lærebokmarkedet som forsvant, se på utgivelsespolitikk og eierskapsmodeller. Slik også aviser og TV medier dels blir styrt av andre krefter enn hva som er tilgjengelig for deg og meg og publikum. Vi tar for oss eierskap og økonomiske rammer for å ha det noenlunde på plass som grunnlag for andre vinklinger. Hvem får pressestøtte og på hvilke premisser?
JH: Vi har skrevet om etikk før i en egen serie, det blir vel noe etikk nå også?
OT: Etikk og uavhengighet er egen arbeidstittel som vil nøste tråder fra tidligere og presentere nye problemstillinger etablerte medier selv ikke ser eller vil se. Minst en seriedel vil handle konkret om SKUP-institusjonen som er presse og medias adelsmerke og flaggskip. Deres stolthet og viktig for selvbildene. På tide å røske litt her. Gravejournalistikken har spesiell status og gir media opphøyet selvfølelse innad. Medier som tidligere var konkurrenter samarbeider mer nå med felles forståelser og dekninger. Slik Faktisk.no viser at de store mediene er redde for alternative medieframstillinger. De store bruker mye ressurser til å stemple små og uavhengige medier som konspirasjonsteoretisk baserte. Heller enn å gå systemmaktene etter i sømmene. Mer nyanserte er ikke deler av den toneangivende offentligheten. For vår del kommer vi neppe unna kritikk av barnevernet.
JH: Hva med nye trender, plattformer og ikke minst KI?
OT: Etter presentasjon av temaer og oppbygning, går jeg etter planen rett på fenomenet KI. Om bruk og misbruk, dels i forlengelsen av forrige serie om Retten som ikke kunne se. Dels om arbeidsledighetsspøkelset som rir ulike medier og deres bransjer som en mare. Men som de likevel ser ut til å dyrke slik fanden spiser fluer. En forsmak på en refleksjon er at med mer bruk av KI vil kilder KI baserer seg på, med eller uten referanse til etterprøving, i liten grad bli utfordret kildekritisk. Men i stedet bidra til (de)generering. Bokstavelig talt ved at lese og skriveferdigheter hos både «intelligensene» som produserer KI og de som er tilbøyelige til å bruke redskapet svekkes.
JH: Men KI vil jo forbedre seg hele tiden ved mye bruk og tilbakemeldinger?
OT: Ja, det er hva som sies og det kan nok stemme på enkelte konkrete områder med aktive og oppvakte brukere som passer på å melde tilbake. Men KI oppfordrer også endel brukere til latskap og bruk av andres andres «tankearbeide» uten egeninnsats. At det jeg her sier er diskutabelt og sikkert også provoserende på enkelte brukere er ikke noe problem. En viss dynamikk og en viss bredde, dvs. mangfold av synspunkter, kan ikke skade. Jeg har heller ikke forbannet KI i ett og alt.
JH: Noen flere trender du kan nevne allerede her og nå før seriestart?
OT: Ser vi på TV og dels også radio, med forbehold for at jeg ikke har hundre prosent oversikt, er fler og fler programkonsepter til forveksling like hverandre. Liten eller ingen seriøs konkurranse om å presentere de grundigste og mest interessante nyhetene eller bakgrunnsinformasjon til å forklare både aktuelle og historiske hendelser i stort og smått. I nyhetsjournalistikken viser MSM, dvs de store og toneangivende, ofte til hverandre. Erfarne solid meriterte reportere får ikke fram mer nyanserte spørsmål enn «hva tenker du om det».
Vi spør: Hva bruker MSM egentlig sine ressurser til? Er deres programtilbud det folket vil ha? Utviklingen i TV-bransjen går mot tilrettelegging av produktplassering og avlønning av B, C og D – kjendiser i flere og flere sosiopatserier hvor konkurransen går ut på alliansebygging og falskhet og mindfucking. Enten de skal bestige fjell eller vinne julenissemesterskapet. F.eks. Vokterne, Farmen, Forræderen mv. Dette ser folk på og kjendisene får reklamere for sine tvilsommere personlighetssider. Ikke særlig oppbyggelig spør du meg. Slike «brød og sirkus» serier trenger ikke være fordømte i ett og alt, men har utviklet seg til ren sosiopat-TV og tar opp mye plass og ressurser som kunne vært brukt på viktige samfunnstemaer. Med oppfordring til folket om å skjerpe seg. Stå opp mot urett.
JH: Lite oppbyggelige for samfunnsmoralen med andre ord?
OT: Ja, heller nedbrytende og demoraliserende. Jeg vil ha journalistikk som undersøker typer av myndighetsmisbruk, som berører mange nok mennesker til at det viser mot mulige systemfeil. Medias vinklinger går sjelden eller aldri i dybden, det har vi sett i dekningen av lov og rett. Nå er vi primo februar 2026 i gang med en fordømt sak mot et visst medlem av kongefamilien hvor media kommer til å overgå seg selv i tull og tøys og lite opplysende stoff. Uten egentlig interesse med mindre man går selve ruskulturen etter i sømmene, noe media ikke tør eller vil ha fokus på. Dekningen av de rettslig-juridiske sidene av saken kommer til å bli forutsigbart intetsigende.
JH: Andre temaer om samfunn og demokrati du har i tankene? Kan du røpe mer allerede nå før serien starter eller skal vi holde på spenningen.
OT: Jeg er som kjent (?) opptatt av samfunnets innebygde motsetninger som ligger og ulmer mens myndighetene tar seg til rette. Enten det er retten som ikke ser eller også media selv som ser bort. Mer konkret må vi forsøke å komme innom de sidene av mediebildet som hittil har gått under radaren, eller lupen om man vil. Konkret om overdreven bruk av kommentariat og selvhøytidelige eksperter. Jeg har også planer om å fokusere på medias forbindelser til makt og innflytelsessjiktet i Informasjonsbransjen. Byråer som Geelmuyden å Kvise, Woldsdal og partners, Fist House og Second Hand News, og hva de nå heter. Disse uforskammet godt betalte folkene er en del av mediebildet, men ingen skriver om hvordan demokratiet undergraves når og hvis det er pengene som styrer innflytelsen på de politiske beslutningsprosessene. Media er tause. Hvorfor?
