Hvem eier våre milliarder, folket eller samfunnets elite?

Av: Jan Hansen, frilansjournalist NJ/Senior
Illus.foto: Pixabay

Er det eksempelvis den private eliten, organisasjoner og stater i fjernere himmelrstrøk, eller er det norske borgere og vår framtidige generasjon?

Hvordan er det mulig å drive en slik sanseløs politisk styring av Norge, som igjen bekrefter at de styrende gir blaffen i sitt eget folk og land. Dette pågår i landet der store verdier skapes! Hvorfor påstår enkelte av våre folkevalgte at vi nesten ikke har råd til noe som helst? Er sannheten den at oljefondet vårt egentlig bare er en gigantisk bløff på et stykke papir, eller er det snakk om reelle verdier? Og dersom det siste er korrekt. Hvorfor i står landet vårt da fortsatt på stedet hvil på en rekke områder som det har gjort de siste 30 årene?

Er det ingen i Norge som lenger kan se noe som helst? Er majoriteten av vår befolkning totalt døv og blind? Hvem skal arve våre oljemilliarder, og hvem er disse pengene egentlig beregnet på? Er de egentlig beregnet på det norske folk, eller tilhører de andre stater, nasjoner og kulturer? Vi bare oppbevarer dem. Det er virkelig lov å til undre seg over hva som er sant og hva som er bløff og løgn fra fleres munn. Kanskje finnes det noen i norsk politikk som er modige nok til å gå ut å fortelle sannheten. For mens store deler av AS Norge går på sparebluss og delvis forfaller, håver den norske staten inn ytterligere milliarder på salg av olje og gass.

Og mens flere toppolitikere rundt om i verden nok engang kan sette verdensfreden i fare, så går det ganske sikkert mot en ny oppskruing av bensinprisen i Norge. Prisen på 95 oktan, den miljøvennlige og blyfrie bensinen, den som skulle være så billig, kan komme til å koste nærmere 20 kroner pr. liter eller mer. Hardt arbeidende nordmenn, og dem som la grunnlaget for vår egen og enorme rikdom, skal igjen flås inntil beinet. Samtidig sitter titusener av nordmenn fortsatt og gjentar unisont. Hva skal vi gjøre da? Det bare er sånn! Ja hva bør dere egentlig gjøre? Og hvorfor må vi fortsatt ha det slik i annerledeslandet, når vi er ellers så flinke til å ape etter alle andre land. Og hvor er forresten ens egen del av fellesansvaret for både land og folk der man både bor og arbeider?

Vi får ofte høre fellesunnskyldningen ”fare for overopphetet økonomi” dersom man våger å påminne våre folkevalgte og staten, om å frigjøre deler av vår enorme kapital som vi tydeligvis er i besittelse av. Det er behov for midler til å bygge innskuddsfrie leieboliger til dem som ikke har råd til å skaffe seg egen bolig. Det er behov for lavere matpriser, lavere skatter, lavere avgifter. Det er videre behov for bedrete forhold for våre eldre og syke, våre minstepensjonister osv. Det er behov for tusener av kilometer med bedre riks- og stamveier i Norge. Det er behov for restaurering av mange falleferdige offentlige bygninger som eksempelvis skoler, sykehus og barnehager. Listen er lang. Det må bli en slutt på at den norske kua skal måtte dø om og om igjen, samtidig som gresset fortsetter å gro – langt inn i himmelen. Jeg tror neppe at Vår Herre selv liker særlig godt det han ser!!