Publisert 3.9.2026
Foto: Sfm.no
Dagens privatiseringsspøkelse som henger over norsk jernbanedrift, er perfekt. Uten den obfuskering privatiseringen presenterer ville Staten måtte stå for alt som er galt med Norsk jernbane. Men med privatisering kan Staten skjule seg bak driftsselskapene, selskaper som utelukkende har ansvar for personalet, serveringen, og rengjøringen på togene. Men klagene driftsselskapene får går gjerne på materiellets beskaffenhet og forsinkelser på grunn av manglende vedlikehold av spor og signaler. Dette er ikke driftsselskapenes ansvar. Dette er Statens ansvar! Staten eier togene. Staten eier skinnene. Staten eier signalene. Og Staten setter rutetidene.
Driftsselskapene gjør bare det Staten sier at de skal gjøre. Derfor er det også Staten som har ansvar for alt som er galt på norsk jernbane, ikke driftsselskapene. Slik norsk jernbane fungerer i dag, er all persontrafikk utenfor de store byene, Oslo og østlandsområdet, Trondheim og Trøndelag, Bergen, og Stavanger og Jæren, bortkastet. Det er ikke lengre samfunnsmessig lønnsomt å drive langdistansepersontrafikk i Norge. Hvis norsk jernbane hadde vært fullprivatisert, er det kun de 4 oppgitte stedene i Norge det fremdeles ville vært persontrafikk. All langdistanse persontrafikk ville vært nedlagt. Strekningene er simpelt hen for gamle og for dårlig vedlikeholdt av Staten, til at det ville vært mulig å tjene penger på å drifte persontog utenfor storbyene.
Og en videreføring av jernbanen nordover til Finnmark kan man bare glemme. Det er ikke engang samfunnsøkonomisk forsvarlig som en statsfinansiert jernbane under fullstendig statlig drift. Norsk jernbane har forfalt. Det er bare å innse det. Dog, så lenge det fremdeles ligger spor gjennom Norges land, kan man fremdeles kjøre de få containertogene som fremdeles er lønnsomme å kjøre, men med Statens fortsettende uvilje til å holde spor og signaler i stand, vil det neppe vare.
Tore L. Tangen
