Publisert 14.5.2026
Foto: iStock
I et innlegg i Lofotposten leser man at dette er overskriften. Hva er det egentlig kommunalminister Skjæran (P) mener med det han sier? Det er også nevnt fra hans side i en annen «tråd» også, at det er ønskelig å tvangs-sammenslå det som menes å være «fattige kommuner», selv om de klarer seg relativt greit som den kommunen de er, trass i kommunens arealer og spredte bosettinger?
Kan man lese kommunalministeren sine tanker dit hen at folk skal tvangsflyttes, fordi avstander til et kommune-senter blir for langt unna en? Skal da folk i tilfeller det blir slik for å nå et offentlig kontor/lege/NAV eller hva det måtte være, må reise dagen før å ligge en natt i et hotell som han ikke liker driften av, et airbnb-hotell som han kaller dette for, og misliker at «noen tjener på å leie ut en seng» uten frokost(?) som i hans øyne er et såkalt «skjult hotell»? Hva i all verden er det for slags politikk han da fører?
Som om det ikke er nok i slike «små kommuner» hvor man ikke har buss-forbindelser som holder, drosjer nok for annet enn syke-kjøring for det meste, hvordan skal da folk komme seg dit man sannsynligvis må uten å spørre naboen om en betalt biltur? Må dette da skje svart? Man kan jo «bytte tjenester seg imellom på bygda vil jeg tro? Den enes brød var det visst noe som het. Er det da svarte tjenester? AP fornekter seg ikke, det ser man. AP-politikken viser seg nå fra sin verste side har man inntrykk av, en villet og påført politikk som skader mer enn det gagner. Å love noe er en ting, men å holde lovnader i en valgkamp, viser seg nå å være en enorm bløff fra AP sin side.
Når det først er sagt, så er heller ikke «kollegaene» så fryktelig bedre selv? Vyene er store om dagen. Det har man skjønt, men å se seg selv i speilet for å se om det er en selv en ser, har dem litt tyngre for å se. Altså. Her slår man på stortrommen og bassen overdøver det hele. Spørretimen er meget interessant å se og høre på, når regjeringen skal svare på «såkalte uventede» spørsmål. Man sitter etterpå igjen med tanken om at dette var et sirkus, hvor spørsmålene allerede var delt ut på forhånd uten at stortingspresidenten ante noe som helst? Svarene tilsier at det kan være mulig å tenke denne tanken, når man se på spørsmålsstilleren i etterkant før denne forlater «spørre-stolen»?
Altså et sirkus uten svar slik svareren bør svare på spørsmål-stillerens krav ut fra ens spørsmål? Dette er nesten som å være på en tv-overført forestilling fra Nasjonalteateret? Dette er bare så innmari forseggjort at man ser jo at dette er skuespill for å drøye tiden man tjener penger på inne i salen! Å høre på regjeringen i disse sekvenser om hva som spørres om, viser jo at man som regjeringsmedlem vrir seg unna som en slim-ål! Ikke det spor rart at man ser at dette handler om krigen om ordforrådet og kaller politikere i dag for flosshatt-politikere og blåruss-nisser!
Ellinor Nerbø
