Halden 12.8.2016
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ Senior)
Foto: JH Media Innfelt: Arne Evensen (fra film)
I kjølvannet av skole- og barnehjemskandalen, har det versert en del rykter blant enkelte om at flere politianmeldte forhold fra tidligere elever ved Bergens Guttehjem i Hordaland, skal ha blitt videresendt til både barnevernet og det daværende Sosialdepartementet til orientering. For noen år tilbake fikk flere tidligere elever bekreftet av politiet i Bergen at man ”ikke hadde gamle anmeldelser arkivert”, og at disse ”kunne ha blitt makulert da politiet tok i bruk data”.
Anmeldte seg selv – utrolig nok
En egen anmeldelse fra selveste barnevernet til det aktuelle ansvarlige departement, ble derimot funnet i et offentlig arkiv. Dette viste at barnevernet i Bergen allerede den gang, utmerket godt visste om at etaten ikke klarte å følge opp sin aller viktigste oppgave, nemlig å føre tilsyn og kontroll med svært mange barn som de hadde plassert i forskjellige fosterhjem og ulike institusjoner, dels private og offentlige. Flere andre dokumenter som er innhentet fra samme periode, viser med all tydelighet at barnevernet allerede på 1950 tallet, hadde anmeldt en rekke feil og mangler ved sin egen drift – utrolig nok.
For ytterligere å dokumentere alvoret i saken, og hvem som løy om bl.a. «forsvarlig tilsyn», så har vi hentet et sitat fra side nr. 90 i en offentlig granskingsrapport, som ble avgitt den 26.6.2003 til Fylkesmannen i Hordaland. (Gjengitt i kursiv stil).
«Barnevernsekretæren hadde en bekymring for forholdene ved Bergens guttehjem på Garnes, etter det hun har forklart. Denne bekymringen kom allerede etter hennes første besøk der, som må ha vært i 1958. Det var altfor mange barn ved institusjonen. Barnevernsekretæren tok dette opp med kontorsjefen ved fylkesmannsembetet.
Når barnevernsekretæren vurderer det i ettertid, var det kanskje slik at de grep den definisjonen av institusjonen som styreren hadde gitt, fordi «det var greit å slippe det». Med dette mener hun institusjonen da var definert som en skoleinstitusjon, og at tilsynsansvaret dermed ikke tillå fylkesmannsembetet.
Hun har videre forklart at dette også hang sammen med at styreren ble vurdert som en «skikkelig skolemann». Et annet forhold var at styreformannen ved institusjonen, som hun oppfattet som en skikkelig og etterrettelig mann, gikk god for institusjonen. På denne bakgrunn ble det ikke ført tilsyn med institusjonen før i 1972. I kapittelet om Bergens guttehjem, er det beskrevet en sak som ble tatt opp av Sivilombudsmannen høsten 1971, på bakgrunn av oppslag i Dagbladet om at ansatte angivelig hadde slått barna, se særlig avsnitt 10.14.».
Fulgte ikke opp saken
Det daværende Sosialdepartementet, likeledes Kirke- og undervisningsdepartementet, fulgte overhodet ikke opp anmeldelsen av de alvorlige feil og mangler som barnevernet i Bergen hadde innrapportert. Begge departement var også meget klar over at institusjonen Bergens Guttehjem, ikke hadde offentlig tillatelse til å drive som institusjon etter lov om barnevern fra 1953. Hva barnevernet selv visste i denne forbindelse er fortsatt usikkert. Det var også graverende at staten overførte penger (tilskudd) til drift av et ulovlig drevet barnehjem.
Bergens Guttehjem var også i drift under krigsårene 1940 -1945. Det ble bygget både bunkere og kanonstillinger inne på selve området. Det hevdes stadig fra flere at institusjonen ble styrt av en nazist under disse årene. Søk i diverse arkiver etter dokumenter som kan bevise om så var tilfelle, har ikke blitt funnet noen steder. Det kan heller ikke bevises eller dokumenteres om barnevernet visste om at en nazist ledet driften av den ulovlig drevne institusjonen. Hvor mange andre barnevernsinstitusjoner i Norge som drev ulovlig på denne tiden, er det ikke mulig å finne ut av, ikke uten først å innhente dokumenter for hver enkelt institusjon.
