Når barn blir revet bort fra sin familie

Av: Hilde Ottesen
Illus.foto: Colorbox.com

For kort tid siden ble ei jente på snart 6 år revet ut av sine foresattes armer av barnevernet. På meget dårlig grunnlag. Vel, egentlig var det mange jenter og gutter på samme alder som opplevde akkurat dette. Etnisk norske foreldre, hvilket ikke er interessant nok å få inn i media slik at folk i utlandet forstår at det ikke kun gjelder barn med utenlandsk opphav. Ett barn ble igjen sendt inn i ett destruktivt system som vil fjerne latteren og gleden i øynene til barnet, som vil fjerne den tilliten barnet hadde til voksne og erstatte den med mistro mot alle rundt seg. Barnet ble ikke tatt på grunn av manglende kjærlighet til barnet, for det fantes i mangfold Ikke på grunn av at barnet hadde det vondt på noen måte, og heller ikke fordi det var lagt ei hånd på barnet på noen som helst måte bortsett fra i kjærlighet og trøst.

Barnet ble tatt på grunn av barnehager eller skoler som nekter å ta ansvar for klager de får fra frustrerte foreldre som opplever at barna blir ertet, at gutter undersøker hva jenter har under skjørtene og at klær forsvinner så foreldre må kjøpe inn nye fordi barnehagen/skolen ikke tar sitt ansvar på barnehage/skole alvorlig. Alt legges over på foreldrene. Det er egentlig det samme hvem som skriver/ringer inn en bekymringsmelding.  De sjekker ikke det ut uansett. Alt blir tatt alvorlig, selv fra mennesker som er overstadig beruset. Og det er bekymringsverdig i seg selv.

Tenk over hvor mange som bruker barnevernet som hevn på noen og kommer med falske anklager, mennesker som er sjalu på noen, og som bruker barnevernet til å ødelegge livet til den personen de er sjalu på. Og tenk så over hvor mange uskyldige mennesker som blir utsatt for dette systemet. Barnevernskvernen som jeg har startet kalle dette systemet. Om du som leser dette notatet har fantasi, se for deg at barnet ditt blir gråtende revet ut av armene dine av vilt fremmede mennesker for så å bli plassert på ett totalt fremmed sted med totalt ukjente mennesker.

Hvordan tror du barnet ditt vil ha det i ettertid? Barna blir ganske ofte fortalt at de er hos fremmede fordi mamma og pappa ikke vil ha dem mer. Hvordan tror dere det vil føles for ett barn som frem til da har vært lykkelig, glad og lekent slik barn skal være? Hva tror dere det gjør med psyken deres? Jo det kverner den sakte opp til en evig grøt av forvirrede tanker og forundring og fortvilelse. Foreldrene har det slett ikke bedre. De sitter å lurer på hvor barnet er, hvordan barnet har det, når kan de få møte barnet osv.. Og de får knapt nok lov til å spørre barnet om de har det bra uten at det blir ramaskrik fra barneverns etaten.

Til dere som ikke vet det, en har ikke lov til å snakke sak med barnet, for det kategoriseres som omsorgsvikt… det er nemlig bedre for barnet at de helt uventet blir revet bort fra de menneskene de er glad i av disse totalt fremmede menneskene. En kan knapt nok gi barnet sitt en klem fordi en er glad for å endelig få sett barnet sitt igjen. Overvåkning av slike samvær er også en dagligdags ting… Å la en forelder møte barnet sitt uten at en ansatt fra barnevernet er der, med eller uten politivakt skjer i størstedelen av sakene.. Så ikke innbild deg at du har en mulighet til å snakke med barnet ditt på en naturlig og fri måte, for det har du ikke.

Om barnet stiller spørsmål f. eks om når de får komme hjem igjen må du enten late som at du ikke hører spørsmålet eller se på den tillitsvalgte som sitter å overvåker samværet for å se om dette er noe du får lov til å svare på. Hvilket det selvsagt omtrent aldri er. Mange samvær har til og med blitt avbrutt på grunn av uskyldige spørsmål fra foreldre til barn eller barn til foreldre… Det virker som om de ansatte innen etaten er redd for at barneverns barnet skal fortelle foreldrene hvor vondt de egentlig har det. Noen som forresten har lagt merke til at det er kun de tidligere barnevernsbarna som snakker barneverns ansatte oppover ryggen som faktisk skal høres? De mange tusen andre blir oversett og tråkket på.

Men tilbake til temaet. Jeg vet jo at barnevernet snoker seg inn på sykehusene som en slange for å ta nyfødte barn. Stort sett dreier dette seg om akuttvedtak som er tatt rett etter fødselen, men når de begynner å avgjøre at barn skal fjernes fra forelderen allerede før barnet er født, og før forelderen har en sjanse til å prøve seg ut som forelder så går de for langt… Er det virkelig slik vi vil ha det i samfunnet vi bor i? Jeg vil ikke det…

Barnevernet går i arv, har du vært innen systemet selv er det en 90% sjanse for at de dukker opp på fødestua etter at du har fått ditt barn til verden. Siden du har vært innen systemet er du nemlig etter deres oppfatning ikke kompetent til å emosjonelt ta deg av ditt eget barn. Rett og slett fordi du ikke fikk den opplæringen da du selv var under systemet. Det er en ting systemet IKKE lærer deg. Det blir påstått at de skal gi en mer stabil oppvekst enn barnet har fått tidligere, men likevel så er det barn som opplever å bli flyttet på fra 8-15 ganger i løpet av ett år… Hvor mye stabilitet er det i det? Ikke mye.

Det klages også mye på kriminell ungdom, men er det mange av dere som faktisk har tatt seg tid å sjekket ut hvor mange av disse ungdommene er barn som er under systemet? Hvor mange av dem som har bodd på institusjon eller i fosterhjem? Jeg tviler… Jeg har fra en ganske pålitelig kilde innen politiet fått vite at de aller fleste ungdommene som blir dratt inn er barnevernsbarn eller tidligere barnevernsbarn, og de mener dette er helt tragisk.

Jeg har også snakket med psykiatere og advokater om dette problemet, og de er alle enige i at barnevernet er skadelig for barna. Barna ville hatt det best hos sine pårørende med ett hjelpetiltak om nødvendig.

Nå sier jeg ikke at ALLE barn ville hatt det best hjemme, så langt derifra, men flesteparten. Men hvorfor skal barnevernet ta barn som ville greid seg meget bra i sitt eget hjem hvor de føler seg trygg og har det bra? Og uansett står det i loven at tiltak skal settes inn i en sak FØR noe så drastisk som en omsorgsovertakelse engang vurderes. Barn skal ikke fjernes fra hjemmene sine før det står om liv og helse i følge loven… Men i de aller fleste barnevernssaker i dag er det slett ikke fare for liv og helse.

Har en ett rotete hjem, få en god gammeldags husmorvikar som kan hjelpe en slik at en kan lære hvordan en holder hjemmet rent, Om en er usikker i foreldrerollen få tak i en rådgiver som kan forklare hvilken måte en best kan oppdra ett barn, osv. å fjerne barn fra hjemmet skal være den absolutt siste utveien. Og at norske myndigheter, domstoler og faktisk også folket aksepterer at barn fjernes før alt annet er prøvd er totalt ubegripelig. Det er ei skam for landet. Jeg for min del skammer meg over å være norsk med tanke på hvordan barn og deres familier blir behandlet i dette landet. Jeg ville slett ikke dratt på ferie å fortalt noen at jeg kommer fra Norge med tanke på hvor mange land Norge og barnevernet har terget på seg. Jeg hadde vært direkte flau over landet jeg kommer fra og deres oppførsel mot familier.

Så jeg sier igjen: Få vekk den utingen barnevernet er! Opprett noe nytt med kvalifiserte ansatte som er der for å hjelpe familier. For det systemet som finnes i dag fungerer ikke.

Trusler som barn og unge opplever fra det offentlige fungerer ikke, det å leve i frykt fungerer ikke det eneste en oppnår med det er en mengde nervøse mennesker som faktisk ikke tørr si ifra når de har behov for hjelp. Som ikke tørr å be om støtte om barnet er vanskelig, har læreproblemer eller tørr ta barnet til lege eller tannlege i frykt for å få en bekymringsmelding rettet sin vei! Og hva hjelper det barna? Absolutt ingenting. Tro meg, det er mange barn i dette landet som trenger hjelp på en eller annen måte, men foreldrene tørr ikke be om den hjelpen, for da blir de fratatt barna og barna sitter like utsatt som før foreldrene ba om hjelp.

Og ett krav om at såkalte anonyme bekymringsmeldinger skal sjekkes ut før de kommer hjem til familien bør være ett krav. For barnevernet VET hvem som ringer disse bekymringene inn.. Noe å tenke over. Så mange barn er allerede ødelagt i Norge på grunn av barnevernet, ikke la det bli flere. Det er barna som må lide for det!