Publisert 28.2.2025
Arkivfoto: Sfm.no/Jan Hansen
Den 12. mars 2025 starter sfm.no opp nok en serie med tittelen «Velferdens utfordringer». Serien er i 10 deler og blir ført i pennen av Ole Texmo. I forkant av denne publiseringen, har sfm.no sin redaktør, Jan Hansen, intervjuet skribenten. (JH: Jan Hansen – OT: Ole Texmo).
JH: Vi har en ny serie på beddingen med oppstart i mars 2025, hva handler den om?
OT: Den har arbeidstittel «Velferdens utfordringer» og har forskjellige temaer og vinklinger. Helse og samfunn er svært, men ikke desto mindre interessant, enten man tar for seg politiske saker som nå i et valgår, eller mer historisk for utviklingen av velferdsstaten. Dette var noe jeg interesserte meg for for mange år siden da jeg studerte historie. Skrev faktisk en artikkel som ble publisert i et tidsskrift, før internettet kom. Har lett etter den, men må kanskje ta turen om Nasjonalbiblioteket der alt er lagret.
JH: Kan du gi oss noen stikkord?
OT: Noen temaer gir seg nærmest selv, med den oppmerksomhet som f.eks NAV og skandalesakene deres viser. Det er ikke bare de omtalte sakene og «Blindsonen» som er aktuell, men også sosialhjelp, pensjon mv. Vi må gjøre et utvalg, kan ikke gape over alt. Så er det barnevernet, som jo også illustrerer en dimensjon som i høyeste grad er politisk, nemlig forholdet mellom offentlig og privat omsorg og tjenesteyting. Samt forholdet mellom makt og omsorg, for ikke å nevne maktmisbruk og kompetansekrav. Videre Helsereform og Rusreform, Inkluderende Arbeidsliv, Psykisk og fysisk helse og uhelse. Bare for å ha nevnt noe jeg har sett på og samlet stoff til.
JH: Det høres omfattende ut.
OT: Ja, mye av arbeidet med slike serier er å organisere stofftilfanget. Da dukker det alltid opp nye temaer og vinklinger. Men å dekke over alt har jeg ingen ambisjoner om. Prøver å gi en viss bredde og gå i dybden på enkelte temaer og saker som de etablerte mediene, de med penger fra Fritt Ord og Staten men som stort sett er ganske så systemservile, skygger unna. Eller later som ikke eksisterer. Barnevernets virksomheter og kritikk av sakkyndige psykologer går under radaren hos mainstream media. «Psykonomsamveldet» var en tidlig arbeidstittel på serien. Så har vi byråkratiet som dels beskytter galskapen og hvitvasker f.eks de sakkyndiges virksomhet slik at berettiget kritikk blir feid vekk.
JH: Det er valgår i 2025. Har du noen enkelttemaer som kan vise seg å være særlig aktuelle?
OT: Det har jeg. Allerede del 1 av ialt 10 seriedeler i det formatet vi bruker presentere, går jeg rett på sak, med tittelen «Hva er det med sjukelønna?»
JH: Hva er det med den?
OT: Mye, veldig mye. Når jeg velger et slikt tema er det også fordi det rommer så mye, så mange dimensjoner og muligheter for tematisering. Ikke minst den politiske kampen mellom de som sier de vil frede deler av ordningen, som en del av hva man kaller Inkluderende Arbeidsliv (forkortet IA), men som vi dessverre ikke kan stole på, kan mistenke for å ofre ved første anledning. Temaet går rett inn og ut av velferdsstatsideologien. På godt og vondt. Jeg har ikke tenkt å flagge mitt syn, i den grad jeg trenger det. Men heller få fram hvor utsatt og skjørt sentrale deler av vårt samfunns sikkerhetsnett er.
JH: Velferdsstatens utfordringer.
OT: Ja nettopp. Her gjelder det å holde seg frisk og rørlig. Jeg skal ikke røpe for mye om hvor vi beveger oss. Sykefraværet er jo studert og forsket på opp og i mente, med kjønnsvariabler og det hele. Men man har fremdeles ikke funnet noe gyldig svar på hvorfor Norge ligger på topp i statistikken over langtidssykemeldte. Hvorfor så få kommer tilbake i jobb, og så videre.
JH: Er velferdsstaten blitt for kostbar?
OT: Det er det skumle. Når ikke oljepenga renner inn lenger, vil ikke usannsynlig velferden ofres på noen områder som det politiske flertallet til enhver tid mener er for godt bygget ut. Samtidig er det en byråkratisering av en annen verden. Det kommer jeg også til å ta opp. Administreringen av Velferds-Norge er blitt et sysselsettingstiltak for folk med i overkant mye utdannelse og liten sans for hva som plager folk reelt sett. Forvaltningspraksis og handlingsrom kan være stikkord for hvordan politiske signaler erstatter legalitet, dvs. forankring i lovverket. Se bare på NAV-skandalesakene.
JH: Ja, apropos jussen. Vi planlegger en neste serie til høst 2025 med arbeidstittel «Retten kan ikke se». Legger du noen føringer fra denne serien i vinter og vår til høstens serie?
OT: Har allerede begynt å drodle litt. En føring kan være å synliggjøre hvordan rett og forvaltning, ved yrkesgruppen jurister og de saksbehandlere de har lært opp, ikke alltid følger sine egne lover og regler når det ikke passer «systemhensyn», eller «statens private autonomi» som vi jo har vært innom før. Eller når politiske prioriteringer ser ut til å overstyre både rettssikkerhet og borgernes liv og helse.
JH: Noen flere ledetråder du kan røpe?
OT: Artikkelformatet må mykes opp av og til. Derfor planlegger jeg beskrivelser av enkeltsaker i stort og smått, både prinsippielt og mer spesielt. Jeg har vel nevnt forholdet mellom privat og offentlig omsorg og omsorgstjenesteyting. Eldrebølgen er et faktum og har vært det i lang tid. Vi lever lengre og har også opparbeidet oss store forventninger til hva samfunnet skal yte oss. Det som på stygt kalles for «kommersialiseringen» er en del av dette regnestykket. I den oppsatte planen er «Foreldreusikkerhetsindustrien» satt opp som avslutning, som del 10. Her vil jeg når jeg kommer så langt, nøste noen tråder, også om generasjonserfaringer og en overproduksjon av psykonomer, dvs sosionomer, familierådgivere, psykologer mv. Marked foran metode har vært disse profesjonenes credo i lang nok tid. På tide å sette ned foten.
JH: Hvor lett eller hvor vanskelig er det å fremstille klare grenser for hva som er innafor og utafor Velferdsstatens oppgaver. Eller utfordringer som du kaller det i serien.
OT: Det er her bl.a. uttrykket utfordringer får ulike betydninger. Hensikten med slike serier er også å stimulere til refleksjon over det samfunnet vi lever i. En grense som kan være vanskelig å trekke, er forholdet til skole og utdanning som deler av et offentlig tilbud som skal være likt for alle. Myndighetene setter ned utvalg hele tiden og i fjor var det bl.a. et Avkommersialiseringsutvalg som kom med sin rapport. Velferdsprofitører er jo blitt et skjellsord. Men de politiske partiene overbyr hverandre i å presentere ulike tilbud som det offentlige umulig kan dekke uten private aktører, f.eks. barnehager.
JH: Som er med på å skape privatiseringen.
OT: Nettopp, eller iallfall som en del av forklaringen på utbudet av private helsetjenester. Dette bildet er sammensatt. Selv venstreorienterte partier er med og skaper markeder det offentlige ikke kan dekke. Helsetjenester er relativt lett å definere. Hva som er sykdom og hva som er livsstilssyndromer er ikke like lett å bestemme, f.eks. hva som er livsstilssykdommer det forventes at samfunnet skal bøte på og betale for. Tema psykisk helse og uhelse er betent. Jeg vil også skrive noe om rus og rusreform. Hva som er sikkert er at vi har fått mange nye vekstnæringer som dels parasitterer på velferdsstaten og dens rammer. At velferdsstaten er blitt stor og dyr er ikke uforklarlig.
