Publisert 23.10.2023
Av Ole Texmo
Illustrasjon: Fra utdelingen av Rettssikkerhetsprisen under Juristforbundets arrangement onsdag 18.10.2023. Fra venstre på bildet er prisvinnerne Lars Mikkel Tronsrud, Halvard Sivertsen, leder i juryen Jon Wessel-Aas, bak ham og skjult for oss er den tredje prisvinneren Bjørn Olav Jahr. Til høyre resten av juryen. De tre fikk prisen for sin innsats for arbeidet med å få gjenopptatt saken mot Viggo Kristiansen i Baneheiasaken. (Foto: Jan Hansen)
Juristforbundets årlige konferanse. Prisvinnerne. Motstemmer og bråkebøtter. Ydmykhet og respekt. Innsyn i straffesaker. Medias kontrollfunksjoner. Bruken av sakkyndige og ekspertenes status. Muligheter for kontradiksjon. Krav til lydopptak. Er barnesakene spesielt følsomme?
Juristforbundet har på 16. året avviklet sin konferanse med fokus på rettssikkerhet. Dette er et åpent arrangement i utgangspunktet hvem som helst kan melde seg på. For enkelte yrkesgrupper som advokater er det visstnok også meriterende, dvs man får registrert deltakelse som «stjerne i søndagsskoleboka». Det faglige innholdet er følgelig lagt opp med visse ambisjoner. Våre pretensjoner er ikke å referere alt like samvittighetsfullt, men ettersom det ble sagt fra en av arrangørenes innledere at det er viktig å «fylle begrepet med innhold», å «konkretisere» hva man mener med rettssikkerhet, er lista til en viss grad lagt.
I slike seminarsammenhenger med velvalgte ord gis det ikke sjelden uttrykk for såkalt ydmykhet, ordet ble faktisk brukt et par ganger. Som om juristene som vet å posisjonere seg, opplagt forsåvidt i deres eget arrangement, er særlig opptatt av å respektere synspunkter fra andre enn juristene selv. Særlig når det skal deles ut en pris, fortjent nok nærmest uansett hvilke kriterier som er valgt som grunnlag, til tre lekfolk. I slike sammenhenger, ikke ulik forrige ukes seminar pressen holdt om sin selvkritikk etter Baneheia (se del 2) hvor det var påfallende «viktig å lytte til motstemmene», er det nå ikke måte hvor viktig det er med «bråkebøtter» og andre som ikke faller inn i A4-formatet og jussens formalismer. Leseren er herved advart. Vi stoler ikke helt og fullt på de fine ordene som faller i slike sammenkomster. Hvilket ikke betyr at alt som sies trenger å være falskt motivert.
Rettssikkerhet er ikke et helt presist og avgrenset begrep. Her er link til Store Norske Leksikon (SNL) hvor flere rettssikkerhetsprinsipper er listet opp, hvorav krav til kontradiksjon. Fra boken «Justismord og rettssikkerhet» (Bratholm og Eskeland (red), 2008) siterer vi Trygve Lange-Nielsen (TLN) fra hans kapittel om «Saker om seksuelt misbruk av mindreårige» (side 95 ff): «Som alltid når massive emosjonelle holdninger oppstår i et samfunn, vil rettssikkerheten trues. Med rettssikkerhet forstår jeg trygghet for at ingen blir dømt uten at deres skyld er bevist utover rimelig tvil». TLN begynte som justismordjeger etter avsluttet dommergjerning. Etter Bjugnhysteriet og yrkeserfaringer med tvilsomme legeerklæringer som kunne ha sendt uskyldige menn/fedre i fengsel.
TLN fulgte sin «hypotese» om sammenhengen med legeerklæringer som feilpremisser, kalt Aker – sporet etter Aker sykehus, arbeidsstedet til to navngitte leger som opptrådte som sakkyndige i saker som alle endte med fellende dommer på 90-tallet. I en senere planlagt artikkel med arbeidstittel «Etter Bjugn» vil vi gå nærmere inn på disse og andre saker hvor rett og myndigheter kan hende ikke har lært så mye utover å beskytte sin egen prestisje med mer subtile midler. At barnesaker er spesielt følsomme har sine forståelige grunner. Kanskje er de også mer følsomme, i betydningen utsatte, for justisfeil hvor rettssikkerheten svikter. I iveren etter å beskytte barn mot reelle og potensielle overgrep ofres rettssikkerheten til foreldre kan det se ut som.
Tilbake til nåtiden. Rettsikkerhetsprisen (se illustrasjon over) var årets konferanses høydepunkt da vi her fikk synspunkter fra tre personer som ikke er jurister og som har sett vrangsiden av lov og rett på nært hold over lengre tid. De tre prisvinnerne hold sine takketaler og brukte anledningen til å hedre navngitte personer som har måttet betale prisen ved å gå mot strømmen. Samt noen som fortjener kritikk. Bjørn Olav Jahr kommenterte bl.a behandlingen av advokat Sigurd Klomsæt. Både at han mistet advokatbevillingen på et påfallende tidspunkt under gjenopptakelsesprosessen. Og måten media fremstilte ham som klovn, nærmest på bestilling fra Ada Sofie Austegård (ASA) som ironisk nok kanskje, fikk Rettssikkerhetsprisen i 2009.
ASA ivret også sterkt for å avskilte psykologen Atle Austad som etter år med terapi med Viggo Kristiansen, samt lesning av rettskraftig dom, pr 2014 offentlig erklærte at VK måtte være uskyldig dømt. Det hører også med til historien at Randi Rosenquist, den kjente rettspsykiateren, også ville ha Atle Austad avskiltet. Hun fikk Rettssikkerhetsprisen i 2021. Uten at det verken fra BO Jahr eller denne skribent er antydet noen sammenheng. Jahr trakk også fram paralleller til Tengs-saken, av særlig interesse at den DNA-ekspertise Gjenopptakelseskommisjonen nektet å ville oppnevne, har vist seg avgjørende i den siste runden i Tengs-saken, mer konkret DNA på Birgittes strømpebukse.
Mikkel Tronsrud påpekte at det måtte bli bedre kontradiksjon (rett til imøtegåelse) på sakkyndige, på holdbarheten i uttalelser og rapporter. Krav om uavhengige eksperter og obligatoriske lydopptak i retten, slik at man ikke var prisgitt å bruke referater fra media. Metodikk i bevisprøvingen som kan muliggjøre faglig etterprøving og gjengivelse. Som overordnet svakhet ved bevisføringen nevnte han at vi må slutte å omgi oss med slike floskler (mine ord) som fri bevisvurdering og samlet vurdering, iallfall uten utdyping (fortsatt mine ord). En bra mann Tronsrud, en bra lekmann! Tronsrud nevnte også NAV-sakene og ikke minst de mange barnevernsaker hvor Norge er blitt dømt i Strabourg (EMD).
Halvard Sivertsen påpekte at rettssaker i prinsippet er offentlige og at tilgjengeligheten til dokumenter derfor måtte være åpent for hvem som helst. Som utgangspunkt. Hadde dette vært tilfelle kunne Baneheia-saken kommet på skinner allerede i 2002. Sivertsen trakk også fram at en mer kritisk lesning av dommen viser at retten har lagt til grunn at Jan Helge Andersens forklaring både er troverdig og ikke kan være riktig. Hvorfor har igjen jurister gått gjennom dommen og sett selvmotsigelsene? Offentlighet i straffesaker er et viktig tiltak for rettssikkerheten. Alle de tre prisvinnerne og deres konkrete innsatser er nevnt i Borgartings formelle frikjennelse av Viggo Kristiansen. Juryleder advokat Jon Wessel-Aas brukte fyndord som at en uriktig dømt person ikke må være «prisgitt gratisarbeidende ildsjeler». Sant nok.
For alternative og dels mer utførlige referater som kan utfylle vår artikkel, oppgis et par linker. Juristen kan se ut til å ha fått med seg kun innledningsforedraget, men har link til mer fyldig presentasjon av prisvinnerne. Advokatbladet med mer utførlige referater og sitater fra prisvinnerne samt lenke til streamen av innleggene på konferansen. Advokatbladet overser i likhet med Juristen et tema som stod på programmet: «Blindsoner» var og er såpass interessant at vi vil gi det en egen seriedel (del 4 neste uke). For hva er det vi ser og ikke ser? Også når vi gir inntrykk av å være noenlunde objektive i omtale av begivenheter, beskrivelser og vurderinger av viktighet mv.
Direktør ved Nordisk institutt for menneskerettigheter (NIM), Adele Matheson Mestad kunne ikke unngå å nevne NAV-sakene, men presterte å bruke sitt innlegg om blindsoner til å overse Barnevernsakene hvor Norge er dømt flerfoldige ganger i Strasbourg (EMD), mens hun konsentrerte seg om å leke advokat for klimasaken. Som om ikke den får oppmerksomhet som det er. Som om ikke barnevernsakene med myndighetenes «handlingsrom» som er trukket til det ytterste, ikke kan tenkes å ha likhetspunkter med de mer omtalte og erkjente NAV-skandalesakene.
Før vi kom så langt i programmet hadde påtalejurist Lars Erik Alfheim og jurist og redaktør Eirin Eikefjord (Bergens Tidende) diskutert fordeler og ulemper med kravet om at media bør få mer innsyn i straffesaker. Gitt at media skal og bør ha en kontrollfunksjon som faller inn under rettssikkerhetsbegrepet og balansen mellom statsmaktene. Vi noterte at statsadvokaten mente media ikke forstod sin rolle, og han hevdet at «pressen tenderer til å frifinne i straffesaker. I frykt for å forhåndsdømme» <sic>.
Det er ikke vår erfaring, bare så det er kommentert. Med politi og påtalemyndighetens informasjonsmonopol har media deres oppfatning å bygge på, noe informasjonsmonopolet er seg bevisst, for som han sa: «det er en fordel med god kontakt mellom journalist og aktor». Man ønsker ikke åpenhet uten videre og stiller også spørsmål ved hvilke dokumenter det kan være tale om. Eikefjord på sin side mente at tilgang til dokumenter gir bedre fakta og fremstillinger: «Bedre tilrettelegging vil gjøre kontrollfunksjonen lettere».
Konferansen hadde også bolker med temaer som «Er Russland en trussel mot norsk rettsstat, rettssikkerhet og demokrati?», interessant nok. Og, basert på en undersøkelse om rettsoppfatningen i Norge: «Er straffene strenge nok?» Vi går ikke nærmere inn på disse temaene her, ikke fordi de ikke kan være interessante, men fordi vi heller prioriterer å gå til en annen delvis mediaaktuell sakstype hvor det er gjenopptakelsessaker på gang. Såkalte «Filleristing-saker» hvor barn er blitt skadet angivelig etter vold fra foreldre eller nære omsorgspersoner. I september 2023 ble en dagmamma som ble drapsdømt i 2019 og nettopp ferdigsonet 4 års fengsel, innvilget gjenåpning i GK. Utfall er uklart foreløpig men noe er på gang.
Medier som NRK og særlig Klassekampen (KK) med flere omfattende oppslag laget av avisens gravegruppe i perioden 18- 29.09.2023 har belyst mange sider av sakene hvor rettsmedisinere i ulike roller i praksis opptrer som dommere. I oppslaget i KK 29.09.2023 uttaler nestor i norsk rettsmedisin Torleif Rognum (TR) seg. En fagperson som har hatt roller som kommisjonsmedlem (RMK) for såkalt kvalitetssikring, og ikke minst som sakkyndig medisinsk ekspert for retten i flerfoldige saker. Han sier at «De små barna har svekket rettssikkerhet» om tilstanden vi har for øyeblikket hvor selve filleristingsdiagnosen, om vi kan bruke et slikt uttrykk, står for fall. Rettsmedisinsk. TR føyer også til at rettssikkerheten synes svekket også for foreldrene. Flere av Rognums kolleger samt noen jurister mener vi står overfor en stor rettsskandale.
Hvor stor skal vi se nærmere på i en senere seriedel. Gjenopptakelseskommisjonen (GK) skal etter planen behandle minst 5 saker i møte 25.10.2023. Hva som skjer videre skal vi prøve å fange opp. Ikke minst fordi vi er opptatt av bruken av sakkyndige som vi aldri blir ferdig med, all den tid det ofte er denne del av norsk rettspleie, ikke bare i straffesaker som i utgangspunktet skjer i offentlighet, men vel så mye i sivile saker som behandles i lukket rett, særlig familiesaker, som truer rettssikkerheten. Med juristene og rettens velsignelse.
Ole Texmo.
