Publisert 31.5.2026
Illustrasjonsfoto: iStock
I dagens Norge får man stadig lese og høre om norske «rasister», slike som hetser innvandrere, noe som selvsagt aldri må godtas på noen som helst måte. Paradoksalt nok, får vi mer sjeldent eller aldri høre eller lese om andre former for rasisme i det norske samfunnet. Det virker som at det er bare «etnisk norske» som utøver rasisme. Men du verden så feil mange tar i denne forbindelse.
La oss alle være helt enige om at alle former for rasisme må bekjempes. Det er direkte uklokt av en del politikere (med god drahjelp fra statsstøttede norske riksmedier), å stemple en del etniske nordmenn som «rasister». Og ene og alene fordi at de måtte mene at det er viktig å ta vare på norsk kultur, norske grunnverdier og sedvaner, i tillegg til å be enhver som befinner seg på norsk jord å følge samme regler og lover som alle andre må gjøre.
Om vi alle er villig til å se oss litt omkring i dagens ganske så urolige verden, så ser vi at det forekommer mye rasisme blant svært mange menneske, og helt uavhengig av hudfarge, nasjonalitet, etnisk opprinnelse, kultur og/eller religion. Dette vet vi med en god del års erfaringer fra flere land i verden. Ordene «rasist» og «rasisme» er blitt to ganske så misbrukte uttrykk. Hvorfor vil ikke alle innrømme at så er tilfelle? Den handler også om mennesker som ikke engang tåler egne etniske borgere, ofte grunnet politikk, religion eller nasjonale klasseforskjeller.
I dagens Norge finner vi mange nye landsmenn som opptrer rasistisk overfor hverandre. Problemet er at de toneangivende mediene i Norge, ikke vil sette søkelys på slike problemer. Det er så mye enklere å angripe enkelte norske etniske borgere eller grupper, for så å stemple dem som rasister. Grunnen er ofte ulike politiske meninger og ytringer om styre og stell, og som heller ikke faller i særlig god jord hos toneangivende medier, og fordi at de ikke er politisk korrekte å uttrykke.
Når en ikke-etnisk norsk borger eller innbygger blir utsatt for rasisme, så er det ofte ikke grenser for hvor mye spalteplass vedkommende da kan få, og ofte i de fleste av våre nasjonale riks- og lokalmedier. Men dersom en etnisk norsk borger blir utsatt for ren rasisme eller blind vold, og av ikke etniske norske borgere eller innbyggere, så er en slik sak ikke like viktig for våre medier som den burde være. De rammede eller voldsutsatte har sikkert bare «misforstått» en situasjon eller en hendelse?
Følgende bør stå tindrende klart for alle som bor og lever i Norge: Enhver må følge de lover og regler som til enhver tid gjelder, og uansett vedkommende sin nasjonalitet, hudfarge, etnisitet, etniske opprinnelse eller religionstilhørighet. Ingen har heller rett til å påtvinge andre mennesker noe man ikke har interesse av. Ingen har heller rett til å kalle andre mennesker vantro, fordi man har en annen oppfatning enn dem selv.
Å true med vold eller det som verre er, må enhver skjønne ikke hører hjemme i noen debatter eller meningsutvekslinger. Vi bør opptre med verdighet overfor dem man måtte være uenig med. Rene «fjerndiagnostiseringer» av andre, er en stygg ting som enhver med respekt for seg selv, bør holde seg langt unna. Det samme gjelder personlige sjikaner og sanseløs latterliggjøring av eventuelle motstandere.
Alt er mulig om viljen er tilstede.
Jan Hansen
Frilansjournalist MNJ.
