Serie: Rettsstaten under press. Del 9: Når saker og ting forvanskes

Publisert 1.11.2021
Av Ole Texmo
Foto: Wikimedia (Jan-Tore Egge, fotograf).

Domstolsreform og kommunesammenslåing. Stordriftsfordeler som ideologi. Høyesterett som populistisk organ? Tilbake til start eller frem og tilbake er dobbelt så langt. Når vilkår endres underveis. Mer om rettsliggjøring og klimasaken. Dommere saksøker sin arbeidsgiver. Domstolenes uavhengighet. Fraskrivelse av tolkningsmyndighet (de sakkyndige opp og i mente). Hvor er jussen?

Denne artikkeldel har hatt ulike arbeidstitler og innhold i løpet av skriveprosessen. Det tema som først var tenkt problematisert og fremdeles står øverst er Domstolsreformen, som nå sannsynligvis vil bli reversert politisk med Senterpartiet som regjeringsmedlem. Det lovet også AP og SV velgerne før valget. Vi etterlyste justispolitikk i valgkampen i del 2. Reversering av domstolsreformen har stått på programmene, men ikke blitt tematisert. Fra enkelte kommuner er det allerede antydet bruk av rettsmidler for å reversere sammenslåing. Merk at med kloke og beslutningsdyktige politikere, med godt begrunnede og avklarende vedtak, blir dette unødvendig.

Domstolene får nok å gjøre uansett organisering. Men hvilken betydning kan det i så fall ha om ansatte dommere som er for sentralisering for deres egne embeter, må tenke i andre baner for kommunenes? Om stordriftsfordeler og påstått faglig forhøyet nivå ved større enheter, et dogme som aldri er blitt verifisert men som lever sitt beskyttede ideologiske liv både i og utenfor rettssalene. Først ute med planene om kommunesammenslåingsreform var Sylvia Brustad (AP) for en del år siden, men det er i særlig grad Jan Tore Sanner (H) som har vært ideologisk fanebærer. Vi har merket oss at han gjennomgående har brukt styrking av barnevernets ressurser som kronargument. Vi som har sett dette uvesenet i aksjon på nært hold i mange saker over lang tid, vet noe om hvor uegnet eksemplet er. Sentralisering bort fra potensielle og reelle klienters hverdag og virkelighetsforståelse gagner nok et allerede forskrudd selvbilde hos psykonomene i barnevernet. Med større enheter som kan forsterke en familiefiendtlig ideologi hvor biologisk foreldreskap er et større hatobjekt (se vår serie om Barnevernet fra 2007, dessverre fremdeles like aktuell). Og tildekke overgrep i lovens navn.

Men brukerne da? Klientsamfunnet? Det rettsøkende publikum er fremmedgjort nok som de er. Myten om at større (retts)enheter gir bedre avgjørelser er seiglivet. Hittil er ingenting belagt utover selvforsikringer om at fagmiljøer må være av en viss størrelse for å sikre kvaliteten. De som vil sjekke om det stemmer kan ta seg en tur til Søndre Østfold og se om tendensene fra Halden og Indre Enfold tingrett er faglig endret til det bedre. Om samrøret med barnevern og misbruk av sakkyndig kompetanse på tvers av sakstyper er nullet ut til fordel for gjennomsiktighet, etterprøvbarhet og kvalitetssikring. Fraskrivelse av dommermyndighet til fordel for kliniske tvilsomheter og barnevernsamrøre er tvert imot videreført etter at Søndre Østfold overtok for Halden, Aremark og Rakkestad, Særp og Frekstad. Innføring av Barnesakkyndig kommisjon (BSK) for foreldretvister er ikke til hinder: Tingretten lukker øynene når korrupte sakkyndige beveger seg på tvers. Myten om kvalitetsheving er som nevnt seiglivet. For ordens skyld: Med ideologi forstår jeg falsk bevissthet eller også uvitenskap. Sentralisering gir neppe bedre kvalitet på avgjørelser. Større enheter skaper større avstand; mindre menneskelighet og mindre rettssikkerhet. Og hvor er jussen?

«Klimasaken» slik vi har fått den ensidig presentert i media, ble anlagt av Natur og Ungdom samt Greenpeace Norden i 2016 med Staten v/Olje- og energidepartementet som saksøkt. Bakgrunnen er en protest mot at Stortinget vedtok den 23. konsesjonsrunde for tildeling av lisenser til oljeutvinning i Barentshavet. Hjemmel for søksmålet er Grunnlovens § 112 som innledningsvis sier at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, …». Søksmålet er reist på vegne av fremtidens generasjoner med mediasterke støttespillere som Besteforeldre av typen tidligere Høyesterettsdommer Ketil Lund. Flere dokumentarer og podcaster er produsert, men få tar opp rettsliggjøringen som ligger i at man vil søke å få rettslig ugyldiggjort et politisk vedtak. Saken vant ikke frem, men ble altså behandlet. Med stor emosjonell mediaoppmerksomhet. Miljø og klima selger, men hvor er jussen?

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted stilte denne gang de riktige spørsmålene: Hva skal Stortinget bestemme, og hva skal retten bestemme?? Klimasak eller maktfordelingssak med andre ord. I prosedyren ble det anført at man ikke vet hva fremtidens generasjoner ville mene om i hvilken grad oljenæringen med sine inntekter nettopp er med og sikrer velferdssamfunnet og dermed helsen. At vi har en klimakrise mange nok er opptatt av på ulikt vis er ikke poenget her, men hva rettsapparatet skal brukes til. Klimasaken ble avgjort av Høyesterett i Storkammer, en anerkjennelse av søksmålet i seg selv. På vegne av fremtidens generasjoner ble saken presentert som om § 112 er en rettighetsbestemmelse. For fremtidens trygdemottakere? I en velferdsstat betalt av oljen. En velferdsstat som av politikere og byråkrater anses som så kostbar at praksis må strammes inn.

Klimasaken er egnet som illustrasjon på forholdet mellom rett og politikk og konsekvenser av rettsliggjøring. I praksis «tvinges» retten til å ta prosessuelt stilling om retten skal behandle politiske spørsmål, rettighets- eller terskelbetont. Dette presset på rettstaten betyr at ressurser bindes opp. Samtidig som ankesilingen for mindre oppmerksomme saker, men for de berørte parter ikke mindre viktige, er tildels brutal. Som i familiesakene. Effektivitetskrav, med eller uten domstolsreform, blir forsterket når Høyesterett i plenum prioriterer å være populistisk korrekt og tekkes ressurssterke lobbyer i miljøbevegelsen med NRK og større medier i ryggen.

Forholdet mellom rett og politikk, i særlig grad forhold kan kalles rettsliggjøring, representerer ofte former for forskyvninger og forvanskninger. Alt fra Acer-sakens problematisering om Stortingets kan overføre makt ut av Norge med simpelt flertall, til saker som ikke kan kalles rettsliggjøring, men som tar opp ressurser likefullt. Nå går dommere til sak mot Staten fordi de opplever seg degradert og tilsidesatt som følge av Reformen (som nå kan bli reversert). De krever erstatning for «brudd på kvalifikasjonsprinsippet» og kvier seg ikke for å anføre «angrep på domstols-lederes selvstendighet». I en av sakene påstår en jordskiftedommer at hans eksplisitte kritikk av domstolsreformen er bakgrunn for tilsidesettelse i den nye ansettelsesprosessen en omorganisering gir mulighet for. Uten å ha studert saken, er vi stygt redd han kan ha rett. Jussen slår tilbake når vilkår endres underveis. På et annet område har vi SAS-flyverne som hevder at de blir nektet å gjeninntre i sine stillinger etter at omorganisering har endret ansettelsesvilkårene. Mat for retten.

Til tross for at Rusreformen ikke fikk flertall i Stortinget og avkriminalisering således ikke er lovlig vedtatt, har likefullt rettspraksis utviklet seg med, hold deg fast, henvisning til «endringer i samfunnets syn på rus og straff». Hvem er det som representerer samfunnets syn her? Politiske signaler går i ulike retninger og selveste Høyesterett kan ha bragt seg selv i forlegenhet når de risikerer å måtte legge om kursen. På nytt. Reversere rettsutviklingen om man vil. Eller er det ellers konservative dommere som har egne barn og eller barnebarn med rusproblemer som ikke omfattes av det personlige ansvaret strafferetten alltid må legge til grunn som subjektiv skyld?

Vi avslutter med Domstolsreformen som visstnok allerede har kostet 75 millioner og hvor reversering vil koste ytterligere 57 mill. I følge Domstolsadministrasjonen (DA) som av enkelte nå beskrives som «part i saken». DA ble skilt ut fra Justisdepartementet i sin tid. For å understreke uavhengigheten mellom systemmaktene. DA leier bl.a inn konsulenter fra slike byråer som kan fjern-diagnostisere søkere som har kritisert Domstolsreformen. Dyrt bli det uansett, med eller uten oljenæring til å finansiere. Hørte jeg «Pay Back Time»?