Publisert 6.5.2026
Foto: Privat. (Bakgrunn: sfm.no)
Det er trist at Byrådet i Trondheim i sin begrunnelse for Vidarheim bruker ordet stordriftsmodell. Ikke rart at mange foreldre blir skeptiske på hva som kan skje med barna sine. Det står i saken at kommunen vil legge til rette for fordeler ved stordriftsmodell som vil medføre betydelig reduserte kostnader og bedre kostnadskontroll, slik at Trondheims kommune sine egne tjenester vil inngå i en mer kostnadseffektiv drift. Ved å oppnå lavere kostnader per bruker sammenlignet med dagens kommunale driftsmodell og eksterne kjøp, innfrir kommunen stordriftsfordeler knyttet til bemanning, vedlikehold og administrasjon.
Det var vel akkurat slik mange tenkte i gamle dager hvor brukerne ble plassert på institusjoner istedenfor i små boliger. Jeg skal ikke beskylde Byrådet om at man ønsker tilbake til institusjoner med mange brukere, men argumentene stordriftsmodell er dessverre mye likt. Det er riktig at Bystyret ba byrådet utrede en alternativ løsning knyttet til investering av nytt bo- og avlastningstilbud ved Vidarheim. Vurderingen av en alternativ løsning skulle inneholde informasjon om det kan bygges flere boliger med færre boenheter og muligheten for kjøp av private bo- og avlastningstjenester. Dette arbeidet må gjøres parallelt med arbeidet med investeringsbeslutning.”
I et leserinnlegg i Adressa uttrykker brukerorganisasjonene bekymring for at Vidarheim blir for stort slik det er planlagt nå: For mange barn med autisme og utviklingshemming er små enheter, stabile relasjoner og lavt sansepress avgjørende for trygghet, utvikling og livskvalitet. Det er uheldig å samle mange urolige barn under samme tak. Dette kan forsterke stress og utrygghet, snarere enn å gi ro. Tror nok Byrådet bør gå en runde med seg selv for å finne ut om det er slike bo og avlastningstilbud for barn og unge man ønsker seg i Trondheim kommune. Jeg tror nok ikke det er flertall for å etablere et tilbud som ligner institusjonspreg.
Svein Otto Nilsen PP
