Kommune-Norge trenger mer enn gode råd

Trenger vi en ny maktutredning?

Av Ole Texmo
Publisert 9.10.2026
Foto: Sfm.no

Stortingets nei. Juristenes nærvær og fravær. Nye og gamle utfordringer. Begreper til besvær og besnær. Rettsliggjøring og forskyvning. Magtudredningen 2.0., danske erfaringer. Mandatutforming på bestilling. Av folket – for folket (?). Ekspertveldet. Deltakerdemokratiet: Spørsmål fra salen.

På tampen av siste stortingssesjon i juni 2026 voterte man over et representantforslag om behovet for en ny maktutredning. Forslaget fremmet av Marie Sneve Martinussen og Hege Bae Nyholt (R) fikk begrenset støtte og ble dermed nedstemt. Hele saken med avstemningsresultat kan du lese nærmere om her <referanse 1> Vi repeterer derfor kun stikkordene i forslaget som vi i hovedsak ville ha støttet om vi satt på tinget og var valgt til å bestemme landets nåtid og framtid. Uavhengig av partipreferanser.

Kort skissert var representantforslaget begrunnet med følgende punkter: 1. Maktbalansen mellom partene i arbeidslivet; 2. Internasjonalisering og rettsliggjøring; 3. Demokratiets svekkede stilling globalt og trusselen fra autoritære bevegelser; 4. Pengebidrag til de politiske partiene og lobbybransjens framvekst; 5. Digitalisering, sosiale medier og desinformasjon. Hele teksten finner du som dok8-forslag i <ref 1>. Samfunnsmagasinet vil i løpet av høsten stille flere eksplisitte spørsmål til stortingspartiene. Noen vil nok overlappe det som er nevnt her.

I forkant av Stortingets avstemning lanserte 13 jusprofessorer sine synspunkter på eget yrkes betydning. Underforstått hvorfor jurister bør ha et solid ord med i laget. I en kronikk i Aftenposten 08.06.2026 <referanse 2> ble servert store ord om at «En politisk vilje til å igangsette et slikt arbeid kan i seg selv bidra til å forhindre at tilliten til våre samfunnsinstitusjoner synker ytterligere i allerede desillusjonerte deler av befolkningen. Manglende politisk vilje til å investere i kunnskap og åpenhet om makt- og demokratistrukturer kan ha motsatt effekt.» I sammenheng, ytterligere markedsføring med store ord som at «Kunnskap og åpenhet om «hva staten driver med» vil også kunne gi oss bedre offentlige debatter om veien fremover enn hva vi har i dag – og bedre regelverk, bedre politikk».

Ikke helt feil det nødvendigvis men hva bidrar juristene egentlig med av kunnskap og åpenhet? Jusprofessorene bygger inn premisser det ikke er redegjort for, med hensyn til påstander om synkende tillit og desillusjonerte befolkningsgrupper. Hvilket ikke trenger å være helt feil, men hvem siktes det til? Det er neppe folk som har stanget hodet mot en arrogant og ubevegelig mur kalt juss og juristeri. Lov og rett. Når jurister bruker store ord som i denne kontekst (sammenheng) strammer jeg strikken på min sprettert. For hvor åpne og demokratisk innstilte har jurister i ulike yrker vært overfor kritikk av sammenblanding av makt og rett, f.eks tendenser til hvitvask av selvtekter. Til problematisering av forholdet mellom Makt og Omsorg?

Innspill overfor juristtunge utredningsutvalg, fra lekfolket, blir ikke alltid høflig og respektfullt mottatt og behandlet. Verken i den offentlige debatt eller i juristenes fora og i retten. For å si det forsiktig. Min artikkel Makt og Omsorg <referanse 3> ble for øvrig spilt inn til forrige maktutredning pr 2001. Litt egenreklame for kredibiliteten om de temaer jeg tar opp hører med.

De 13 jusprofessorene støttet representantforslaget, og viste til at også andre organisasjoner krever ny maktutredning. Juseliten benyttet ikke overraskende anledningen til å fremme egen agenda, selv om ordlyden om premissene for mandatutformingen selvsagt tok folket som gissel: «Av folket – for folket», som det ofte heter, også denne gang, ikke bare hos privilegerte synsere på juridisk fakultet. På et åpent seminar tidlig i høst, 27.08.2026, ikke hva man vil kalle et folkemøte men dog med solid publikumsdeltakelse fra folket, om nettopp behovet for en ny maktutredning, deltok ingen jurister. Selv om de selv anså seg som overmåte viktige og selve seminaret foregikk på det juridiske fakultet i Oslo, Karl Johans gate 47, sentralt beliggende mellom Slottet og Stortinget.

Kanskje furtet juristene over å ikke bli invitert som innledere, som premissgivere. Kanskje er det også blant våre øvrige eliteakademikere blant sosiologer og statsvitere begrenset tiltro til juristenes reelle kompetanse om maktens irrganger. Slik juristene insinuerer at de selv er de beste til å ha greie på. Med adresse til Stortinget som ifølge juristene ikke besitter den samme oversikt <ref 2>. Min deltakelse på Seminaret 27.08.2026, både som research for artikkelserien og folkelig demokratisk for den del, ga flere inntrykk. Jeg nøyer meg i denne omgang med å gjenta noen av temaene.

Teknologi- og mediautviklingen er sentral, ny og omfattende bruk av kunstig intelligens (KI), tekselskapenes makt mv. Det har skjedd en profesjonaliering av politikken. Vi har et etterslep på kartlegging av maktforhold, et argument jeg antar er forskernes måte å skaffe seg andeler på, ikke helt feil. Lobbyisme og PR-byråer skaper uklare overganger mellom roller. Dette vet vi lite om.

Ekspertveldet har økt, med økt spesialisering. Ett for meg nytt begrep ble nevnt flere ganger, nemlig «syntesisering» som slik jeg forstår det betyr behovet for å få kunnskapssystemene til å snakke sammen. Behov for å se forskning i sammenheng. For det er forskning det er tale om, selv om det selvsagt alltid handler om folket og folkets behov, ironi til side. Dels hvordan elite og fagkonsensus kan utfordres. Viktig her er å se hvordan mistillit utvikles og dannes, og hvordan fagmiljøene håndterer mistillit. Den biten skal vi se nærmere på senere. Kunnskapen om hvordan sosiale medier og KI virker inn på demokratiforståelsen er på et minimum, skal vi tro forskningsfronten.

Hvordan sosiale medier og bruk av KI tilsynelatende skaper en viss tilgjengelighet til kunnskapen ble videreført senere samme dag 27.08.2026 på et fagseminar jeg fikk lurt meg med på. Seminaret ga viktige innspill til flere av de temaer jeg har tenkt å omtale og problematisere i løpet av denne artikkelserien høst 2026. Tiltross for stortingets nei i juni 2026, lot det ikke til at seminaret med folk fra akademia og media vesentlig, folk som forsket på makt og demokrati, anså slaget for tapt. Spørsmålet om vi trenger en ny maktutredning kommer garantert opp igjen. For få år siden sa leder av Ytringsfrihetskommisjonen (YK) at hun tok for gitt at deres utredning (se vår serie fra 2022 om Media og ytringsfrihet <referanse 4 >) ville bli fulgt opp av en ny maktutredning.

På slutten fikk jeg stilt spørsmål om rollen og betydningen av våre nye kommunikasjonsagenter, PR-byråer og informasjonsbransjen. Motsatt inntrykket fra juristenes lekegrinder hvor ikke hvem som helst får svar på sine spørsmål, ble mitt spørsmål lydhørt og seriøst besvart. Jeg skal referere dette i senere seriedeler. Med oppfølging av tips. Konkret om hvordan PR-byrået faktisk påvirker beslutningssystemene i vårt demokrati. En dansk professor (se nedenfor) svarte at det var «svært» å forske på PR-bransjens innflytelse og anbefalte dels å bruke undersøkende journalistikk.

Samfunnsmagasinet har publisert en rekke serier de siste 20 årene. I to serier konkret har jeg nevnt Makt og demokratiutredningen fra 1982-73 og 1998-2003. Jeg finner ikke opp alt kruttet på nytt og sparer samtidig litt spalteplass og viser til to artikler hvor temaer som var aktuelle den gang og dels er aktuelle fremdeles ble omtalt. 2011 og 2021 <ref 5 og 6> Ett tema og dermed også et begrep, kanskje selve innbegrepet på maktforskyvning som MDU 2003 etterlot, som dels dominerte også på fagseminaret i høst var og er rettsliggjøring. Jeg har dels sitert definisjonen og forklart begrepets nedslagsfelt <ref 5 og 6> og føyer kun til her, mere kommer senere, at når juristene ikke deltar, med sin selverklærte kompetanse på forholdet mellom makt og rett, blir deres selvbilder lett parodiske.

I all beskjedenhet kaller jeg meg selv for en stemme fra folkedypet, en representant for allmenheten. Uten mandat riktignok, men meningsberettiget og med tale og forslagsrett i det minste. Hos juristene har jeg erfart et denne folkeligheten, selv med spisset akademisk ferdighet for presise kommentarer og relevante spørsmål, ikke er særlig populær. Når juristene skriver «Av folket – for folket» tror jeg dem ikke. Rett og slett. På et seminar for noen år siden, et åpent for i utgangspunktet hvem som helst, uten påmelding, med tema «Rettsstat og uavhengighet» opplevde jeg å bli fratatt mikrofonen før jeg var ferdig med å snakke.

Ironien får være at den eneste ikke-juristen i ekspertpanelet som ofte sitter og besvarer spørsmål fra salen den gang, selveste leder for MDU 2003, professor i Statsvitenskap Øyvind Østerud fanget opp mitt eksempel på en diskurs hvor retten gir fra seg selvstendighet (eller ansvarsfraskrivelse om man vil) ved å la sakkyndige ta over (bevis)vurderingen i familiesaker. En pinlig affære. Ikke-juristen tok poenget. Maktutreder Østerud ga meg kred for påpekningen med de sakkyndiges dømmende roller og merket seg kanskje at møteledelsen ikke likte mitt konkrete eksempel. På et seminar som var dominert av juristenes selvgodhet og forsikringer om egen selvstendighet og fortreffelighet.

Jeg rakk så vidt å nevne mangel på begrepsforståelse hos juristene når det kommer til dømmekraft, samt ofte brukte floskler som troverdighet, sannsynlighet og risiko. Uten kvalifisering. Det var nok til at møteledelsen grep inn. Sånt vil man ikke bli gjort oppmerksom på. Fra folket. Et annet eksempel er nevnt i serien «Retten kan ikke se» fra 2025, <referanse 7> da Det juridiske fakultet inviterte til åpent seminar om «hvem skal definere advokatetikken? Selv om jeg er en lett synlig (og hørbar) person, var det som om møteledelsen ikke ville se min vei da jeg ba om ordet på lovlig vis.

Danskene har allerede satt i gang sin nye maktutredning kalt «Magtudredning 2.0» <referanse 8> Professor Michael Bang Pedersen var invitert 27.08.2026 for å fortelle om danske erfaringer. Han sa blant annet at utredningen så langt viste tilbakegang for demokratiet gjennom profesjonalisering (lobbyisme) og sentralisering, større ulikhet, digitalisering og internasjonal usikkerhet. Makt er flyttet fra noe man hadde oversikt over og kunne kontrollere til noe uoversiktlig man ikke har kontroll over, eksempelvis tekselskapenes økonomiske og infrastrukturelle makt. Tendenser som også gjelder for norske forhold. Det danske Folketinget gir fra seg makt, dels til regjeringen og dels til EU og direktivene. EU-lovgivningen i Danmark er tredoblet siden tusenårsskiftet. Hvordan er det i Norge? Selv om Norge og Danmark er forskjellige nasjonalstater er tendensene mye de samme.

Til slutt noen ord som ikke har med Maktutredning å gjøre, ikke direkte. Epstein-høringen i uke 40 om Kultur og Kontroll i Utenriksdepartementet ga oss noen nye ord som beskriver noe av de diffuse overgangen mellom ulike roller. Den samme ukulturen er det fristende å si, som statsminister og rekken av tidligere utenriksministre benekter forekomsten av. Politiske aktører og embedsmenn og kvinner i skjønn forening har sittet på flere sider av bordet til ulike tider hvor de har byttet roller og posisjoner. Og gitt hverandre legitimitet og penger til prosjekter unndratt demokratisk kontroll.

Denne «Rundgangsproblematikken» er visstnok ikke helt ny, også kalt svingdørpolitikk etter rotasjonssystemet. En side ved høringen 30.09. – 01.10.2026 i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite som media fanget opp var mangelen på dokumentasjon. Derav alle selvforsikringene fra de impliserte. Ikke ulik andre fagmiljøer, for ikke å si ukulturer, hvor bevis, dokumentasjon og holdbare argumenter ikke er så viktige, f.eks hos jurister og psykonomer i rett og forvaltning. Neste seriedel har jeg kalt «Det opplyste samfunn», om deltakerdemokrati og om skole og utdanning. Blant annet.

Referanser del 2:

<ref 1> Stortingets behandling – representantforslag dok8 (2025-26)

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=200070

<ref 2> Aftenposten, kronikk 08.06.2026 https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/OkjnAl/norge-trenger-en-ny-makt-og-demokratiutredning?

<ref 3> 2001: https://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/maktogomsorg.htm

<ref 4> Artikkelserie om Ytringsfrihet og Media, 2022, del 4 og 6

https://sfm.no/serie-om-media-og-ytringsfrihet/

<ref 5> Artikkelserie Vårt ny demokrati, 2011, del 7:

https://www.samfunnsmagasinet.no/SERIER/Demokratiserie-10_deler/020211.Demokratiserie_indeks.htm

<ref 6> Artikkelserie Rettsstat under press, 2021, del 8:

https://sfm.no/rettsstaten-under-press/

<ref 7> Artikkelserie «Retten kan ikke se», 2025, del 3: Advokatetikken på gjensyn