Publisert 30.10.2026
Foto: iStock
Vi er én by – hvorfor sitter vi fortsatt i hver vår krok? Hvorfor skal det være så vanskelig å finne fram til hjelp og fellesskap i Trondheim? Byen vår har et mangfold av frivillige organisasjoner, lavterskeltilbud, møteplasser og hjelpetjenester. Likevel mangler vi én samlet og brukervennlig inngang hvor innbyggerne enkelt kan finne fram til tilbudene, uavhengig av hvem som står bak dem.
Det finnes ulike nettsider og oversikter, men informasjonen er fortsatt spredt. Her burde Trondheim kommune og St. Olavs hospital samarbeide om en felles løsning. Ja, St. Olavs hospital er en del av spesialisthelsetjenesten, og Trondheim kommune har sine ansvarsområder, budsjetter og administrative strukturer. Men vi er én by. Og fellesnevneren er innbyggerne våre! Enten du er pasient ved St. Olavs hospital eller mottar kommunale tjenester, er du fortsatt den samme innbyggeren. Mange har behov for hjelp fra begge deler, og for den enkelte spiller det liten rolle hvor de administrative grensene går. Behovet for hjelp, informasjon og fellesskap er det samme.
Hvorfor skal vi da organisere informasjonen etter hvem som har ansvaret, fremfor hvem som faktisk trenger den? For hvem er det som må betale prisen? Det er den utslitte forelderen som forsøker å finne hjelp til barnet sitt. Ungdommen som trenger et fellesskap, den ensomme eldre som savner en møteplass, og mennesket som sliter psykisk og knapt har overskudd til å komme seg gjennom dagen. Skal disse menneskene måtte lete seg gjennom utallige nettsider og instanser for å finne ut hva som finnes? Når informasjonen er vanskelig tilgjengelig, risikerer vi at mennesker går glipp av både hjelp, støtte og sosiale fellesskap som kunne gjort en stor forskjell. Det hjelper lite å ha gode tilbud dersom menneskene som trenger dem, ikke finner fram! Synlighet og samarbeid – et tilbakevendende tema.
Da INP besøkte Fyll Dagene i Trondheim i år, var synlighet og samarbeid mellom de ulike organisasjonene og tilbudene igjen et sentralt tema. For dette handler ikke bare om å gjøre tilbudene synlige, men også om hvor godt de ulike aktørene kjenner til hverandre. Hvordan skal en fagperson kunne veilede en bruker videre dersom vedkommende ikke kjenner til tilbudene som finnes? Og hvordan skal frivilligheten og lavterskeltilbudene utfylle hverandre dersom de i for liten grad samarbeider? Vi må bli flinkere til å dele kompetanse, bygge nettverk og se mulighetene på tvers. Samfunnet vårt legger stadig større vekt på frivillighet, ideelle aktører og lavterskeltilbud. Men da må vi jaggu sørge for at folk finner fram til tilbudene!
En felles portal bør samle hjelpetjenester, frivillige organisasjoner, aktivitetstilbud, møteplasser og pårørendetilbud. Den bør være like nyttig for innbyggerne som for fastleger, skoler, NAV og andre som skal hjelpe mennesker videre. Og ikke minst må den utvikles i samarbeid med dem som faktisk kjenner behovene – både brukere, pårørende, fagpersoner og frivilligheten. Det handler om å gjøre samhandling til praktisk handling. Hvorfor ikke samle administrasjonene i Trondheim kommune og ved St. Olavs hospital rundt samme bord, sammen med de aktuelle aktørene og finne ut hvordan vi kan skape én felles inngang? Vi trenger ikke enda et prosjekt som lever sitt eget liv innenfor hver sin administrasjon.
Vi trenger en løsning som er enkel å bruke, som holdes oppdatert, og som faktisk gjør hverdagen lettere for innbyggerne. Hvem som skal eie løsningen, og hva den skal hete, er ikke det viktigste. Vi må slutte å organisere informasjonen etter hvordan systemene er bygget opp, og begynne å organisere den etter menneskene som skal bruke den. Vi er én by. Da er det på tide å begynne samarbeidet for dem vi faktisk er her for.
Janne Husby Rimolsrønning
Politisk Rådgiver, Bystyregruppen
Industri– og Næringspartiet i Trondheim
Thomas Lysø
Medlem
Industri- og Næringspartiet i Trondheim
