Publisert 8.5.2020
Foto: Colourbox
8 mai var det 75 år siden frigjøringen av Norge etter fem år med tysk okkupasjon 1940 – 1945. Det er svært viktig å markere denne dagen. På den dagen bør man også tenke på alle de kvinner som forelsket seg i tyske soldater under krigen og som ble forferdelig behandlet av norske i seiersrus.
Mange mødre og deres barn fikk en forferdelig behandling etter krigen. Mange kom aldri over denne behandlingen og lider den dag i dag pga. samfunnets kollektive avstraffelse.
Erstatningsordningen for krigsbarna gjennom departementet er et avsluttet kapittel for flere år siden. Dette var en billighetserstatning for personer som er født i årene 1940-46 med norsk mor og far som var soldat for den tyske okkupasjonsmakten i Norge. Det er sikkert mange som ikke fikk mulighet til å søke og den bør taes opp igjen. Jeg vil samtidig etterlyse en skikkelig oppreisning også for krigsbarnemødrene og deres barn. Noen av mødrene lever enda og fortjener en skikkelig unnskyldning fra staten. Uansett så må beklagelsen også rettes til mødrenes familie.
Krigsbarn-mødrene hadde de første årene etter krigen et dårlig utgangspunkt på arbeidsmarkedet som enslige, unge og uglesette, og selv om det finnes mange enkeltunntak, resulterte det trolig i vanskeligere økonomi for denne gruppen sammenlignet med andre enslige mødre. Virkningene av manglende barnebidrag, unntak i barnetrygd, morstrygd og andre bestemmelser måtte nødvendigvis få konsekvenser for oppvekstforholdene for barna deres. I tillegg til effekten av denne statlige politikken kom den stigmatisering som de ble utsatt for, og det selvbilde de hadde fått som følge av sine valg under krigen. Det er viktig at man også på 8 mai ikke glemmer hva som skjedde etter krigen og den behandling krigsbarnemødrene og krigsbarna fikk. En oppreisning vil også gi familiene etter de som har gått bort en moralsk støtte.
Jeg foreslo i bystyret i Trondheim for flere år siden at Trondheim kommune burde granske den behandling krigsbarna og deres mødre fikk etter krigen. Dette forslaget fikk dessverre bare min stemme. Årene går, men behandlingen disse fikk blir aldri glemt.
Svein Otto Nilsen
Fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag