Publisert 17.3.2024
Illustrasjonsfoto: Colourbox (Arkiv)
I flere medier har det vert skriverier om hvor høye matpriser vi har i Norge. Selv denne tilrettelagte dyrtiden som politikerne står bak, så snakker man også om hvor mye vanskeligere det er for barnefamilier. Jo, det er rett det, men man har ofte glemt minstepensjonisten i dette.
At matprisene har økt kraftig er nok politikerne selv sin skyld. Da hjelper det nok ikke at FrP roper høyest, kanskje roper de «gøyest»? Men det er ikke bare matpriser som har flydd høyt, det har også mye annet som man bruker penger på i hverdagen. Strøm som var ment for «selvkost» spratt opp med et mega byks, og den har i alle fall politikerne skylden for. Det kommer de seg ikke unna!
Utgiftspostene til hver av oss har fløyet i takt med farten der man bryter lydmuren flere ganger. Ingen prøver å sette nødbremsen på heller. Det tjenes inn, og man klapper i hender og de gliser bredt de som mottar pengene vi må betale for «herligheten». Mat er nok den viktigste delen av kostnader man har behov for, uten mat og drikke, duger helten ikke. Hvem blir da «helten»?
En helt skal el ikke sulte, skal den vel? Hvem er da «helter» i dette med mat og prisen for den? Altså, den som da ikke er regnet for «helt» skal heller ikke spise?? Er dette tanken for at «når du ikke har en jobb, trenger du heller ingen mat»? Har vi kommet dit at det er derfor man «angriper» prisnivået for maten som alle behøver, enten man er i jobb eller ei.
Kan man nå sammenligne dette (satt på spissen, men..) som om det som nå fremkommer omkring uføretrygden, at ingen under førti år behøver trygd? Hva da med de som virkelig trenger en «uføretrygd». Altså, da skal man vel heller ikke kunne handle mat denne da? Eller tenker man at det å da bli uføretrygdet er noe man gjør fordi man ikke gidder noen ting?
All trygd handler om denne fattigdommen. Den er ikke så stor for svært mange, enten det handler om uførhetstrygd, AAP, eller alderspensjon. Jeg ser at det finnes politikere som langt fra har hatt noe som krever at man «kunne trenge» en uføretrygd å kjøpe maten sin for, betale strømmen sin for, og enda så eier de ikke skam for uheldige uttalelser. Hvor lite voksent det høres ut det der, fysj, sier jeg. Man får ikke tildelt noe man ikke har et grunnlag for å få! Det må være klinkende klart!
At Hans Andreas Limi klarer å formulere seg såpass uklart som han har gjort, viser bare at han går med bukser med feil farge på! Alle skal ha rett til varme, husrom og mat som hovedbestanddeler i livet. Det får man ikke med trygder! Man blir ikke millionær av å være trygdet enten den heter det ene eller det andre! Men. Man kan nok si at de som sitter på «Tull-huset» på Løvebakken, de har det fint de den dagen de inntar pensjonsretten? Da får pipen en annen låt!
Ellinor Nerbø
