Publisert 20.7.2026
Arkivfoto: Colourbox
DNB melder at de tjente 13,1 milliarder kroner bare i andre kvartal i år. Det er mye som tyder på at bankenes markedsmakt har blitt for stor, at EU-/EØS-regelverket og forbrukervernet ikke gir tilstrekkelig beskyttelse, og at tilsynet er for svakt. Dette er en form for hensynsløshet det snakkes altfor lite om – en hensynsløshet som rammer svært mange gjennom skjeve økonomiske maktforhold.
Den som har god økonomi, merker den kanskje knapt. Den som lever fra lønning til lønning, eller sliter med gjeld, opplever den hver eneste måned. Banker, kredittinstitusjoner, betalingstjenester, inkassoselskaper og andre finansielle aktører tjener betydelige beløp på mennesker som allerede har minst å gå på. De som har minst økonomisk handlingsrom, betaler ofte mest. Det er vanskelig å se den samfunnsmessige logikken i en slik utvikling.
Særlig vanskelig er det å forstå hvordan bankene kan være så raske til å øke utlånsrentene når styringsrenten stiger, men samtidig bruke måneder på å redusere rentene når styringsrenten går ned. Markedet fungerer tilsynelatende bare en vei. Når kostnadene øker, sendes regningen umiddelbart videre til kundene. Når kostnadene faller, blir gevinsten værende hos banken så lenge som mulig. Dette er ikke et velfungerende marked. Det er et marked hvor maktbalansen mellom tilbyder og kunde er blitt skjev.
Samtidig påløper høye renter og gebyrer på kredittgjeld og betalingsutsettelser. For mennesker med svak økonomi er dette ikke bare en ekstra kostnad. Det kan bli starten på en gjeldsspiral hvor renter og gebyrer vokser raskere enn muligheten til å betale dem ned. Det finnes ingen god samfunnsøkonomisk begrunnelse for at mennesker med størst økonomiske problemer skal være den mest lønnsomme kundegruppen. Tvert imot burde et ansvarlig finanssystem bidra til at folk kommer ut av økonomiske problemer – ikke gjøre dem større.
Når en delvis statseid bank kan levere milliardoverskudd kvartal etter kvartal, samtidig som kundene må vente lenge på rentenedsettelser, er det naturlig å spørre om myndighetene gjør nok for å sikre reell konkurranse og et rimelig vern av forbrukerne. Staten er ikke bare eier. Staten har også et ansvar for at markedene fungerer til beste for alle i samfunnet. Dette handler heller ikke bare om økonomi. Det handler om tillit.
Norge ble bygget på høy tillit mellom mennesker, mellom innbyggere og myndigheter og mellom kunder og institusjoner. Når stadig flere opplever at reglene favoriserer de sterkeste, svekkes denne tilliten. Da vokser avmakten. Avmakt kan føre veldig galt av sted. Frustrasjon og sinne kan bli til politikerforakt, utenforskap og et hardere samfunn. Det er derfor vi bør snakke om denne formen for hensynsløshet. Ikke fordi banker ikke skal tjene penger. Det skal de. Men fordi lønnsomhet må balanseres mot samfunnsansvar og rimelighet.
Et samfunn blir ikke sterkere av at de mest sårbare betaler den høyeste prisen. Tvert imot. Et samfunn kjennetegnes av hvordan det behandler dem som har minst makt når markedet får virke. Det virker åpenbart at våre fremste tillitsvalgte ikke har kontroll på finansmarkedet, og heller ikke bruker det handlingsrommet som finnes. Når bankmarkedet ikke fungerer i brukerens favør er det på tide at våre sentrale folkevalgte tar ansvar.
Jørund Hassel
Lillehammer.
