Publisert 24.6.2025
Foto: AI/Sfm.no
1 056 000 alderspensjonister kan avgjøre Stortingsvalget 2025! Det handler om å nyttiggjøre seg «Eldrekraften»! Omtrent hver fjerde person du møter i dag er pensjonist eller ufør, omtrent hver femte er alderspensjonist (eldre enn 67 år).
Hvorfor godtar vi at pensjonister er den eneste samfunnsgruppen i Norge som ikke får beholde kjøpekraften på lik linje med den øvrige befolkningen, men hvor vi blir underregulert år for år. Det rammer de med lave pensjonister ekstra hardt. Skal vi fortsette å godta det? Når man blir pensjonist – vil man normalt få – mellom 50 og 66% av den inntekten man hadde som yrkesaktiv. lønnen vi en gang hadde. I tillegg skal vi underreguleres altså underreguleres på kjøpekraft (ca 0,3% underregulering hvert år – de 10 siste årene).
Hvilket parti skal pensjonister da stemme på?
Under ledelse av tidligere NHO-direktør; Kristin Skogen Lund, ble NOU 2022:7 – et mer rettferdig pensjonssystem fremlagt 20.06.2022. Den NOU’en ble til Innst. 15 S (2022-2023) og Innst. 2 S (2022-2023), ble behandlet i Stortinget 21. mars 2024. Stortinget behandlet saken om «et mer rettferdig pensjonssystem» den 21. mars 2024.
Problemet er at blant alle partiene som er representert på Stortinget i dag (2021), er det ingen som har programfestet at vil endre på pensjonsreformen – i betydning at pensjonister skal ha samme kjøpekraftsutvikling som andre grupper i samfunnet. Etter 2024 fastsettes etter et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.
Det betyr at pensjonistene vil måtte tåle en årlig underregulering av pensjonene frem til 2034. De partiene som har bestemt det er: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet.
Partiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet forsøker å gjøre et nummer av at de stemte imot nevnte stortingsvedtak den 21. mars 2024. Disse partienes hovedbegrunnelser for å stemme imot handler om at de mente at de med de laveste pensjonene kommer for dårlig ut økonomisk. Men de stemte ikke imot modellen for årlig revidering av trygdeytelsene (underregulering).
Et stort fremsteg er at Pensjonistforbundet har fått gjennomslag for at etter 2024 er det et samlet Storting som avgjør trygdeoppgjøret til slutt. Tidligere var det regjeringen som avgjorde dette. Nå er trygdeoppgjøret ett felles ansvar i Stortinget. Norges fattigdomsgrense, beregnes etter en EU-standard, kalt EU60. EU60 betyr 60% av medianinntekten.
Medianinntekten for 2024 – for en enslig person var fastsatt til 297 350 kr. Ny sats for 2025 er fastsatt til 319 950 – dvs en økning på 21 400 kr fra 2024. Minstepensjon, enslig fra 01.05.2024 var på 264 134 kr. Ny sats, (særskilt sats/ enslig) fra 01. mai 2025, blir på 279 933 kr (en økning på 15 799 kr fra 2024 – og inkluderer de 6 000 kr som ble bevilget i 2024 – som får virkning fra 1. mai 2025). Det blir en økning på 15 799 kr.
Hadde det ikke vært for at Pensjonistforbundet fikk påvirket til en økning på 6 000 kr ekstra, ville enslige minstepensjonister fått bare 9 799 kr. Det er ca. 40 017 kr lavere enn EUs fattigdomsgrense. Garantipensjon, høy sats (enslige) var fra 01.05.2024 på 233 746 kr. Ny garantipensjon (høy sats/enslig) blir fra 01. mai 2025 blir på 242 418 kr, en økning på 8 672 kroner pr. år. Det er ca. 77 532 kr lavere enn EUs fattigdomsgrense.
Med ovennevnte som bakteppe, er det med stor undring å registrere at åtte organisasjoner – dvs. Unio, LO, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, YS, Akademikerne, Forsvarets Seniorforbund, Senior Norge og Landsforbundet for offentlige pensjonister – med til sammen rundt 2,4 millioner medlemmer, støtter at pensjonene reguleres etter gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. For 2025 gir dette 3,71 % økning i pensjonene fra 1. mai, mens lønnsveksten generelt er anslått til 4,4 %. Et tap av kjøpekraft på 0,69 %.
Den eneste organisasjonen i Norge – som jobber for at pensjonister skal ha lik kjøpekraftsutvikling som andre samfunnsgrupper – og et løft for de med lave pensjoner til minst samme nivået som EUs fattigdomsgrense (319 950 kr) er Pensjonistforbundet. Skal velgerne godta denne utviklingen? Problemet er at ingen av partiene på Stortinget i dag vil endre på reguleringsregimet ved trygdeoppgjør – dvs. at trygdeoppgjørene fastsette etter et snitt av lønns- og prisvekst.
Jørund Hassel, Lillehammer
