Publisert 27.6.2025
Illustrasjonsfoto: iStock
Innledning av Jan Hansen, frilansjournalist MNJ
Når en krig eller væpnet konflikt oppstår, så sier det seg selv at svært mange mennesker blir påvirket. «Hvor er det blitt av diplomatiet»? Jeg stilte dette spørsmålet på Google Gemini for å se hvor mye AI-svaret stemmer overens med de faktiske forhold. Nedenfor kan dere lese svaret som forelå.
Dette svarte Google Gemini.
Det er et veldig relevant og viktig spørsmål du her stiller, og det er mange faktorer som spiller inn på hvorfor diplomatiet kan virke mindre effektivt i møte med dagens konflikter.
Her er noen av de viktigste årsakene og utfordringene:
- Kompleksitet og mangfold av aktører: Tidligere var mange konflikter primært mellom stater, noe som gjorde diplomatiet mer oversiktlig. I dag ser vi en økende grad av interne konflikter, involvering av ikke-statlige aktører (terrorgrupper, militser, opprørsgrupper) og internasjonale strømninger (som klimaendringer, cyberkrigføring og global helse), som gjør landskapet for diplomati langt mer komplisert. Det er vanskeligere å finne felles grunn og forhandlingspartnere når det er mange ulike interesser og agendaer involvert.
- Erodering av folkeretten og multilaterale institusjoner: Den rettsbaserte verdensordenen, som folkeretten og internasjonale organisasjoner som FN bygger på, er under press. Når stormakter eller andre stater velger å bryte folkeretten eller ignorere internasjonale avtaler, svekkes tilliten til systemet og diplomatiets virkemidler. FNs sikkerhetsråd, som er FNs viktigste organ for fred og sikkerhet, sliter ofte med splittelse og veto fra permanente medlemmer, noe som hindrer rask og effektiv handling.
- Geopolitiske endringer og stormaktsrivalisering: Endringer i den globale maktbalansen, spesielt rivaliseringen mellom stormakter som USA, Kina og Russland, skaper et mer uforutsigbart og spent klima. Dette gjør det vanskeligere å bygge konsensus og samarbeid i internasjonale fora, og kan forsterke konflikter der stormaktene har motstridende interesser.
- Mangel på politisk vilje: Diplomati krever ofte kompromisser, tålmodighet og politisk vilje til å inngå vanskelige avtaler. Når parter i en konflikt tror de kan oppnå sine mål gjennom militære midler, eller når de mangler vilje til å forhandle i god tro, blir diplomatiet mindre effektivt. Det kan også være vanskelig for ledere å overbevise egen befolkning om kompromisser når krigspropaganda og nasjonalisme er fremtredende.
- Informasjonskrigføring og desinformasjon: I dagens informasjonsalder er det en utfordring med spredning av desinformasjon og propaganda. Dette kan forvrenge virkeligheten, polarisere meninger og gjøre det vanskeligere å skape et grunnlag for dialog og gjensidig forståelse.
Hvor er diplomatiet blitt av?
Til tross for disse utfordringene er diplomatiet ikke «borte». Det foregår fortsatt, men i mange tilfeller i bakgrunnen, og med mindre synlige resultater.
- Forebyggende diplomati: Mye diplomati er rettet mot å forhindre at konflikter bryter ut i første omgang, eller å begrense dem hvis de allerede har startet. Dette kalles forebyggende diplomati, og det er vanskelig å måle suksessen av noe som ikke skjedde.
- «Track Two»-diplomati: Ved siden av offisielt diplomati («Track One») foregår det ofte uoffisielle samtaler og forhandlinger mellom ikke-statlige aktører, forskere og sivilsamfunn («Track Two»-diplomati). Dette kan bidra til å bygge tillit og åpne dører for fremtidige offisielle forhandlinger.
- Internasjonale organisasjoner: FN og andre regionale organisasjoner fortsetter å være viktige plattformer for diplomati, selv om de møter betydelige utfordringer. De tilbyr fora for dialog, mekling og fredsbevarende operasjoner.
- Norges rolle: Land som Norge har opparbeidet seg en spisskompetanse innen freds- og konfliktdiplomati, og fortsetter å prioritere dette arbeidet. De bidrar til å fremme folkeretten og politiske løsninger, selv i svært vanskelige konflikter.
Krig og væpnet konflikt er det ultimate tegnet på at diplomatiet har feilet, eller ikke har fått tilstrekkelig rom til å virke. Det er en konstant kamp for å gjenoppbygge tillit, finne felles interesser og forplikte parter til fredelige løsninger, selv når volden raser. Det krever langsiktig innsats, kreativitet og en urokkelig tro på verdien av dialog.
Stemmer Gemini sitt svar med reelle fakta?
Hvor mye kan dette svaret fra Gemini avvike fra de faktiske forhold? Vi spør fordi norske «toneangivende» medier forlengst har tatt i bruk AI, og kompletterer alltid med «kvalitetssikret av xxxxxx». Hvor kvalitetssikker er deres kvalitetssikring når de ellers kan angripe andre for å ha brukt AI i andre sammenhenger, men som da er blitt definert som «konspirasjonsteori». Vi hører gjerne fra våre lesere om hva de mener. JH.
