Publisert 4.8.2025
Illustrasjonsfoto: iStock
Det heter seg så pent at Norges Bank, måtte øke styringsrenten flere ganger siden pandemien for å få bremset den høye prisveksten. Hvor mye har det hjulpet kan man med rette spørre om?
Fakta tilsier at renteøkningen har hatt en betydelig negativ effekt på økonomien til ganske mange i Norge med vanlig inntekt. Den største konsekvensen er boliglån. Disse er blitt betydelig dyrere enn før pandemien. En stor del av inntekter/trygd/pensjon, går i dag med til å betale rene gjeldsrenter. Under tiden soper norske banker og staten inn atskillige milliarder. Og utbyttet til eierne blir jo der etter.
Et eksempel på rent tap: For et par som har barn, så har inntektstapet blitt flere titallstusen kroner på ett år. Med andre ord har folk flest fått atskillig mindre penger til forbruk. Det igjen medfører nedsatt omsetning for næringslivet, og som ene og alene skyldes sistnevntes egen grådighet, og grunnet svindyre priser på det aller meste. Og svenskehandelen øker i rekordfart.
Mange nordmenn er i dag svært pessimistiske når det gjelder økonomi. Norge har igjen hatt en ekstrem økning på en rekke varer og tjenester. Vi nevner også økningene på mat, strøm og drivstoff. I tillegg kommer økninger i offentlige utgifter. Lønns- og pensjonsøkningen for 2024, er forlengst spist opp. Historien vil nok gjenta seg i 2025, om ikke grådighetskulturen nå stanses.
Statistikk fra SSB, tilsier også at de med høyere inntekter har fått merke den betydelige negative effekten. I stedet for å sette ned priser på mat, så skrues de i stedet opp og varene blir derfor ikke solgt. Da går de etter utgått dato rett i søplet. Man velger altså å kaste mat, i stedet for å selge den rimeligere – og kanskje da få solgt alt. Hvor logikken og tankegangen er hos enkelte, kan man virkelig undre seg over mange ganger.
Jan Hansen, frilansjournalist
Medlem av Norsk Journalistlag
