Hva lærte jødene av 2. verdenskrig?

Merknad: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens mening.

I de transilvanske alper i Romania levde det på 1400-tallet en fyrste utenom det vanlige – fyrst Vlad. Han fremsto som en tyrann, og behandlet folk han ikke likte på en grusom måte. Ofte var det fest på slottet hans. Og om noen drakk seg full, eller gjorde ekle ting på festen, pyntet Vlad veien opp til slottet med gjestenes hoder på staker. Den irske forfatteren Bram Stoker fant historien om Vlad så interessant, at han skrev sin egen versjon av historien i sin roman Dracula – djevelens sønn. Boken kom ut i 1897, og har gitt inspirasjon til mange filmer.

I vår tid ser det faktisk ut som Guds utvalgte folk – jødene – uten å kunne gjøre ting om, har valgt å la landet deres bli styrt av den gjenoppståtte fyrst Vlad. Det har landets opprinnelige befolkning – palestinerne – smertelig fått erfare. Ikke minst i Gaza. Den moderne utgaven av Vlad nøyer seg ikke med å sette hoder på staur, men bruker sine soldater, bomber og artilleri, for å få viljen sin.