Publisert 16.9.2025
Illustrasjonsfoto: iStock
Dette var det Håvard Raknes fikk høre da han skulle inn i en butikk for å hente en pakke som kom i posten. Pakkens innhold skal i dette fra min side ikke nevnes, men det var i alle fall lovlige varer i den. Altså når du skal avhente en pakke og sitter i rullestol, og så få beskjed om at «du må være ett hundre prosent normal for å få hente denne ut», er dette langt fra greit! Han ble også bedt om å ta med seg en verge den andre gangen han prøvde å få denne utlevert.
Hva skal man si til denne «kunde-vennligheten», eller skal man heller si uvennligheten? Har vi virkelig kommet dit hen at om man ikke er «helt innenfor» dette A4-arket, så skal man ha med seg en «verge» uansett hvor man trår? Hva om han hadde kjørt bil og truffet en ugrei politi og hadde fått en lignende beskjed?
Altså det er så man kan bli så eitrende sinna på noen mennesker, at man finner ikke de ordene man kunne tenke seg å fore slike individer med! Dette fallert inn under andre ugreie personer omkring menneskers handicap, når man også selv har hørt en setning som går slik. «Han har ikke livets rett» som ble sagt i en litt annen tone, men gjelder en mann som har noen mindre psykiske utfordringer, og heller ikke er noen ung mann i dag akkurat, en venn av min nå avdøde far.
Hva kunne man annet gjøre der og da ved å spørre avsenderen av disse ord, om hva om det noen gang kunne gjelde denne personen. Til opplysning er denne også medlem i en «luguber greie» for å avdramatisere bitte litt. Men utsagnet var så stygt at jeg fant ingen andre ord til svar, og selv om den som dette gjaldt heller ikke var til stede. Det fikk meg til å tenne et par hakk.
At der finnes så lite voksne mennesker til som i slike tilfeller, så tror man at der er flere enn man aner der ute. Dette viser vel at empatien har forlatt hjernen til enkelte. Den dagen de møter seg selv i døren har de noe å tenke på! Hvor har så vett og forstand i slike tilfeller tatt veien?
Ellinor Nerbø
