Volden blant unge i Norge har eskalert. Hvorfor skjer det?

Publisert 1.11.2025
Illustrasjonsfoto: iStock/Getty Image
Tilrettelagt av Jan Hansen, sfm.no.

Sfm.no har nok engang testet Gemini KI for å se, og ikke minst, høste erfaringer fra bruk av kunstig intelligens i ulike sammenheng. Hvor mye av det som framkommer i dette svaret fra Gemini, kan man egentlig forholde seg til når det gjelder reelle fakta?

Vårt eksakte spørsmål til Gemini:

Hvorfor har vi fått så mange voldelige ungdommer i vårt samfunn? Er det foreldrenes skyld eller er skolene like medansvarlig?

Dette er det nøyaktige svaret fra Gemini:

Årsakene til økningen
Forskere peker på flere mulige årsaker til at volden blant unge har økt. Det er sjelden én enkelt faktor, men heller en kombinasjon:

  • Sosiale medier: Filming av voldsepisoder og deling på sosiale medier kan forsterke konflikter og øke voldens alvorlighetsgrad. Det skaper et press for å opprettholde status og gjør det vanskeligere å trekke seg unna.
  • «Snitching»-kultur: En frykt for å bli stemplet som «tyster» kan gjøre at færre tør å si ifra, noe som lar konflikter eskalere.
  • Gjengdynamikk: Behovet for tilhørighet, status og respekt kan trekke ungdom inn i negative miljøer hvor vold aksepteres som en måte å løse konflikter på.
  • Samfunnsfaktorer: Forskere trekker også frem økende sosial ulikhet, fattigdom og levekårsutfordringer. Ungdom som faller utenfor, har dårlig selvbilde eller opplever avmakt, er mer sårbare.
  • Rusmidler: Rus er ofte involvert i voldsepisoder blant unge.

Foreldrenes ansvar
Foreldrene spiller en helt sentral rolle. Å skylde på dem er ikke nødvendigvis konstruktivt, men deres innflytelse er ubestridelig:

  • Trygge rammer: Det viktigste foreldre kan gjøre, er å være tilstedeværende voksne som setter tydelige grenser og trygge rammer. Forskning viser at fraværende voksne og manglende grensesetting er en klar risikofaktor.
  • Oppvekstmiljø: Den mest betydningsfulle risikofaktoren for at unge selv utøver vold, er å ha opplevd vold eller omsorgssvikt hjemme. Barn som er vitne til vold mellom foreldrene, tar like mye skade som om de selv ble utsatt.
  • Holdninger: Foreldres evne til å lytte, vise interesse og snakke med ungdommen om venner, utfordringer og holdninger er avgjørende for forebygging.

Skolens ansvar
Skolen er, ved siden av hjemmet, den viktigste arenaen i barns liv. De har derfor et stort og lovpålagt medansvar:

  • Trygt skolemiljø: Skolen har et juridisk ansvar (etter Opplæringsloven § 9A) for å sikre at alle elever har et trygt og godt skolemiljø, fritt for mobbing, vold og trakassering.
  • Forebygging: Skolen er en avgjørende arena for forebyggende arbeid. Dette inkluderer undervisning om vold, grensesetting, nettvett og hvor man kan få hjelp.
  • Fange opp de sårbare: Skoleproblemer, både faglig og sosialt, er en kjent risikofaktor. Skolens evne til å fange opp og inkludere elever som sliter, er derfor kritisk. Lærere og rådgivere må være «trygge voksne» som elevene kan betro seg til.

Konklusjon
Det er ikke et spørsmål om enten foreldrene eller skolen har skylden. Ansvaret er delt og ligger på flere nivåer. Foreldrene har hovedansvaret for de grunnleggende rammene og omsorgen. Skolen har hovedansvaret for læringsmiljøet og det sosiale miljøet på dagtid. Begge er helt avhengige av hverandre, og begge er avhengige av at samfunnet rundt (politi, barnevern, helsetjenester og fritidstilbud) også fungerer.

Redaksjonens merknad: Vi spør om svaret fra Gemini er nokså tydelig og klart, og om dette stemmer godt med de faktiske forhold i den norske hverdagen? Red.