Publisert 2.11.2025
Foto: iStock (Lofoten).
Det er nok rett som senterpartiordførere tenker og sier, små kommuner er sulteforede fra staten for å kunne stå på egne ben. Men. Så kan man se på dette store, men-et. Har de folk som er kreative til å finne ut og opp noen bein å stå på, så blir det også av den samme kommunen motarbeidet og er det noe å stå etter? Dette ser man i svært mange av disse kommunene og det merkes sterkest i nord, det er ingen hemmelighet. La det være klart en del av skylden har nok noe med dette NLF-R systemet å gjøre. Tiltakslyst stenges på grunn av dette, enten man nå vil se det eller ei.
Selv om landbruksjord burde bli fornuftig brukt der den ligger (noen steder helt brakk) som kunne blitt brukt til formål som kunne tjene både eieren og kommunen, så ser man ikke dette fordi man er blinde på begge øya! Dessverre så oppleves det da at man mister muligheter som man kunne tatt i bruk, men som i stedet forsvinner og folk flytter. Noe av dette handler om kommunikasjon og hvordan dette henger sammen. Da ser man hva man har mistet, og det er for sent å ri når salen ikke finns.. Altså man har ingen hest å ri på heller og langt mindre en vogn å sitte i! Seletøyet er gravd ned i myra, vognen står bak fjøset til ødeleggelse og ikke nyttig over hodet.
Plogen er rusten, hva kan du da klare deg med? Luftballong? Alt dette er politiker-skapt og ikke til hjelp for de som bor i de små kommunene, men folket har/beholder barndomshjemmet «sånn i tilfelle man skulle få et behov»? Beredskap sier mange da, tror jeg. Noen bruker det som feriebolig og prøver etter alle kunstens regler å holde «koken» i vedlikeholdet om det går en smule sakte, men dog, og tenker ikke på lån i disse tider. Det kan være smart nok det, men hvor er snekker-kunstnerne hen?? Mye av slikt arbeid kommer inn under dette med denne NLF-R-regelen på ett eller annet vis. Tror visst ikke at folk selv klarer å tenke «nok» selv, eller er det bare «konsulenter» som klarer å tenke??
Dette ser man over alt, uansett hva man og hvordan man ville håndtere en eiendom som trenger vedlikehold og litt til. Og selv med tanke på egenberedskapen man har anledning til å prøve på å realisere til det beste for seg og sine. Når vi nå ser at Støre sin «dyrtid» sprenger også kommunale budsjetter, og sitter der like uvitende som statsminister, da er noe komplett idiotisk mener nå jeg. Og jeg sier dette i ramme alvor! Man sier at man får det man stemmer på. Til en viss grad så gjør man nok det, men så er da resultatet etterpå man ser hva de tenkte – egentlig, og det ble visst noe annet ja.
La oss ta de kommunene som tapte på samferdsel. Hurtigbåter skal reduseres tilgangen til, kanskje ta vekk noen avganger et par dager i uken, og det får følger for folk. Samtidig går heller ikke buss alle steder der det kunne gått en minibuss i alle tilfeller tre ganger på dagtid? Noen kommuner må ha avtale om felles drosje, er det egentlig gunstig, er det mulig når man kunne trenge den? Selvfølgelig ikke, det passer liksom ikke, grunnlaget faller en del? Man må da heller ringe til en man kjenner, en nabo kanskje, og ingen av dem har «tid for en kjøretur»?
Er det derimot en langtur med en pasient, da er dem der. Det gir mer avkastning for dette går på kommunen som får dekket dette av fylke eller stat? Altså hvor er da tiltakslysten hen? Som sunket i jorden vil jeg mene. Da kan man heller ikke forvente at folk en dag ikke lengre gidder å holde det man har i den tilstand som «forventes»? Hvor er da de «små grå» hos politikere også vil jeg mene? Om en kommune er AP-styrt eller SP-styrt, eller om det så er Høyre-styrt, så er det like galt fatt uansett.. Ikke hjelper det å slå slike små kommuner sammen, for det blir det slettes ikke bedre tider av likevel – tro meg.
Ellinor Nerbø





