Publisert 5.1.2026
Foto: Colourbox
Leste om torskeoppdrett og hva som skjuler seg i dette. Bildet var en meget god beskrivelse av den tilstanden. Slik fisk får man også ut fra laksenæringens herjinger med de oppdretts-anleggene man allerede har. Slik fisk som bildet viste, er akkurat maken til den torsken man får der lakseoppdrett er i dag – og et langt stykke unna disse.
Om man er et godt stykke unna disse for annet fisk man vil ha i kasserollen eller stekepanna, så risikerer man at man får slik fisk som det bildet viste. Det har hendt flere ganger der lakseoppdretts-anlegg ligger som perler på en snor i norske fjorder. Den torsken bildet beviste, ser ut som en torske-variant av pukkel-laksen. Og den man får er bløt i fiskekjøttet som en glass-manet. Altså, dette beviser nok at lakseoppdrett heller ikke er av det naturlige slaget.
Selv om der ligger milliarder i fortjeneste, så har man ødelagt økosystemet en smule ved dette, og som får følger for andre fiskearter som man også nå vil gjøre samme tabben overfor slik man gjorde det med laksen. Hva slags fiskeart skal man da spise om to hundre år når alt er bare «gople» som man sier fet langs kysten? Til sist har man ødelagt matforrådet fullstendig, og der ikke lenger finnes mat å spise over hode?
Man legger ned landbruket, kua fjerter for mye, raper for mye, og de unge spiser ikke kjøtt, drikker heller ingen melk, fordi kua er det ingen som vil stelle med for å få en skvett melk til frokosten. Men de vil så gjerne ha en «Hamburger av rent storfekjøtt», men skjønner ikke hva det består av og fra? Fiskeboller blir også borte vekk når man ser hvordan fisken behandles. Det har i det siste vert en smule lite av tilrettelagte lakseburgere å kjøpe, slike man kan steke på panna, å se i frysedisken i kolonialbutikker i det siste. Kan dette ha noe med lakse-avsløringene å gjøre? Slettes ingen umulig.
Det minner meg om tilstanden i denne delen av «fiskeri-næringen», og som viser at det kanskje ikke var så lurt dette der, og selv om penger flyter fritt og litt vanskelig å spore inn både skattenivået og annet i en «uren næring» vil jeg tenke. Nå ser man at det jeg lenge har påpekt omkring torsken i havet, så sa jeg jo at ett sted er årsaken til at man får bløtfisk og deformert torsk når man er ute på en aldri så liten fisketur, selv når man ser slik ødeleggelse av andre fiskearter. Nå er også kveita inne i dette hysteriet som oppdrett er, selv om den også får en annen «farge i fiskekjøttet» enn den ordinære kveita.
Oppdretts er mer grå i fiskekjøttet. Den og ligner nesten på en gråbeins-sei, og smaker ikke like godt som den originale i fri flyt i havet. Den er helt hvit i fiskekjøttet og er fortreffelig å få på kroken(e) om man bruker rett redskap og riktige angler. Så var det da dette med å medisinere for fiskesykdommer i oppdretts-næringen, noe man ikke trenge å tenke på i ordinært fiske. Og fisken man får er frisk (som en fisk) som det heter. Altså vokst i en naturlig del av et fiskeliv.
Selv om man «dyrker fisk» i mærder, så er dette heller ikke en «tamfisk» man produserer. Den er stresset, og det er «for mange i posen». Derfor blir det både trangt om plassen som stresser all form for slik «tam fisk». Men pengene teller mest, og her ligger det jo milliard-inntekter og venter på «bedriftene. Hva får man så igjen i havet av dette? En enorm forurensing som «flyter fritt i havet og enorme berg med slam og fiske-avføring» under disse «vokse-posene» den svømmer rundt og rundt i. Det kan umulig være en grei sak for annet liv i havet vi også skal leve av og på? Dette er grunnen til at oppdrettsfisk ikke spises her i gården.
Jeg kan skjønne at turist-fiskere kommer hit for å fiske den gode maten selv og tar den med seg, gjerne mer enn vi har gitt «tillatelser til», som er en meget god grunn til ikke å kjøpe denne «arten(e)» i importert norsk fisk i hjemlandet i fiskediskene der. De kan (etter mitt syn) være skadelig for egen helse, all den tid tilstanden er som den er i denne næringen. At man tar flere turer til norskekysten også via utleie-firmaer for å fiske det man ønsker seg, er helt forståelig all den tid man holder seg til lovlig «utførsel», altså tar med lovlig kvote hjem et par tre ganger i sommer-halvåret, som de som er her også i vinter landet for en enda friskere fisk å ta med hjem.. Skjønner dem godt jeg.
Hadde jeg bare funnet den snekkerkyndige personen som kunne bidra, og som gratis kunne fått tatt med seg det man ønsket selv av flere fiskearter hjem. Trengte ikke være utenfor landet fra, gjerne også en som er pensjonert og har fiskeinteressen klar, da er det også bare å ringe. Man fikser det meste bare man hjelper hverandre? Og begge er såre fornøyd med tilværelsen og litt penger på «kjøpet» som er en selvfølge. Kanskje man finner nye bekjentskaper og ha hyggelige stunder sammen, hvor flere er sammen om både en fisketur og litt verktøy i nevene. Og man slår flere fluer i en smekk? Men det kreves dokumentasjon på kunnskapen. Et godt vertskap setter man vel pris på?
Ellinor Nerbø.
