Publisert 9.1.2026
Illustrasjonsfoto: Sfm.no (KI). Oppdatert.
Den 1.1.2026 fylte sfm.no hele 28 år. I løpet av alle disse årene har vi både fått lese, se og høre om bl.a. reinspikka råttenskap i etablerte norske medier, stygge forskjellsbehandlinger og rene justismord i både sivile- så vel som i straffesaker, og som ikke burde forekomme i et land som hevder å være en «rettsstat». Norge er ikke en «rettsstat» for alle dets borgere og innbyggere. Det er fortsatt langt igjen før det målet er nådd.
Sfm.no har også ved gjentatte tilfeller påpekt at etablerte medier, stadig gjør sitt ytterste for å kneble frie ytringer som systemet ikke liker. I praksis betyr det at etablerte medier ikke får omtale eller referere til alternative nettsteder utenfor den etablerte «vennekretsen». Man er i slike kretser så redd for at folk skal få lese om saker og ting, og som systemet vil holde skjult.
I pressens egen «vær varsom-plakat heter det bl.a. følgende:
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig og sannhetssøkende presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
Ja vel! Altså, en meget klar og tydelig tekst. Og ikke til å misforstå – eller? Men! Hva menes det i praksis med ord som «informasjonsfrihet», «fri», «uavhengig», «ytringsfrihet», «sannhetssøkende», «demokratiske samfunn», når majoriteten av landets godt etablerte og statsstøttede medier og nettsteder, og tross ord og uttrykk som disse, likevel knebler dem som ikke regnes som etablerte i visse kretser. Og uansett om man opptrer med både høflighet, verdighet og gjensidig respekt.
For sfm.no framstår dette som rent hykleri overfor enhver som vil fortelle andre sannheter og fakta, men som systemet og de politisk korrekte ikke vil skal få komme til overflaten. Da har man ikke et reelt demokrati i praksis, bare en nedskrevet tekst på et stykke papir, men som likevel ikke har noen som helst verdi for noen.
Det må også være noe fundamentalt galt med en «rettsstat» som arresterer og fengsler mennesker, som med selveste grunnloven og EMK i hånd, kun ber om en rettferdig behandling, og etter å ha blitt totalt overkjørt av et forvaltningsorgan, et som for lengst burde vært gransket ganske kraftig. Og grunnet egne og stadig gjentatte lovbrudd. Så får det bli opp til den enkelte leser å lure på hvem det her siktes til.
I den norske grunnlovens § 98 (som ble endret i jubileumsåret 2014), går det særdeles klart fram at «ingen må utsettes for usaklig forskjellsbehandling». I Norge viser det seg fortsatt at den aktuelle paragrafen, ikke betyr noe som helst i praksis. Hva tenker den norske «rettsstaten» å gjøre med et slikt voksende problem? Jeg stiller bare spørsmålet. Og jeg avslutter med følgende: Er det ikke meningen at norsk grunnlov og ellers norsk lov, er til for å respekteres og overholdes av alle og enhver, og uansett regjering, etat, departement, politisk parti, storting, personlig tittel, sosial status og/eller rikdom?
Jan Hansen, frilansjournalist MNJ.
Ansvarlig redaktør www.sfm.no
