Publisert 27.3.2026
Illustrasjonsfoto: iStock
I Saltenposten leser man at nå mister brannkorpset røykdykker-teamet. De sier at de da må stå å se på at folk brenner inne. Da er dette alvor folkens! Altså i hele Salten Brann som virksomheten heter, gjelder dette i hele deres område, ikke (kanskje) bare i Fauske/ Saltdal-området. Men hele dette store området de dekker. Det er et enormt område i areal. Det er svært skremmende å tenke på.
Blir det da slik at private bør opprette et eget selvstendig korps som jobber, eller har vakt på flere steder der folk bor spredt? Dette handler da også om «storbyen» Bodø må vite? Det heter jo Salten Brann det hele? Om man måtte rykke ut i denne «store» byen Bodø i et stort og alvorlig tilfelle, og måtte ha mannskaper til hjelp andre steder i denne brann-regionen, og at man trengte hjelp et annet sted fra, hva da? Hva skulle man da velge først? Et aldershjem i Sørfold for eksempel, eller om det brant et hus i Mørsvikbotn hvor to eldre bor/bodde? Hvem skulle man da prioritere? Kan dette da si oss at her må man i en krise bare finne frem 10-liters-bøtta som man gjorde før i gamle dager til det hele brant helt ned? Man prøvde i alle fall må vite?
På små steder er der ingen brannhydrant å se heller. Det var aldri satt på planene, og kom aldri. Ikke annet enn hageslangen til hjelp, man har ingen kommunal vanntilførsel heller. Selv ikke etter en fjøsbrann i slutten av femti-tallet, fikk folk til å tenke på brannberedskap eller tanken om å skaffe brannslange og håndpumpe en gang i det minste. Skal Tro hva slikt har å si for folk sine forsikringer på det de har forsikret? Hva får de da igjen om det skulle tatt fyr? Sannsynligheten er at det blir svært lite utbytte av – dessverre. Man får da kun for å rydde tomten, som et lite plaster på et skrubbsår! Man får heller ingen forsikring under slike forhold.
Man er jo forpliktet til å ha en brannvarsler og et slukkeapparat med skum eller pulver, men hva hjelper et om man ikke er der når det tar fyr? Det er det mye som kan være årsaken til. Lynnedslag for eksempel, og man er flere titalls mil unna og vet ingen ting, ikke før man får beskjed om at nå er der ikke mer igjen på din tomt, sånn i tilfellet om noe skulle skjedd? Altså en kommune skulle man tro hadde plikt til å skaffe slikt som skulle til, men der svikter det også grovt flere steder. Tenk på at slik er en situasjon i mange utkantkommuner. Det hjelper ingen ting om man tvangs-sammenslår en del av dem. Brannberedskapen er like minimal uansett. Dette ser nå Salten Brann resultatet av.
Ellinor Nerbø
