Publisert 7.9.2023
Foto: Colourbox
Nå når valgkampen snart er over og man i en tid nå har vert gjenstand i nyhetsbildet at politikere også handler aksjer, så har habilitetsspørsmål stått langt fremme i køen av diskusjonstemaer om hvem som burde ha sånt og ikke.
De fleste mennesker som handler aksjer eller får aksjer i jobben som en del av lønnen, er vel noe som har vart i en god del år. Men! Om man har ektefelle som er i politikken, bør man nok vokte seg for hvor og hvilke aksjer man kjøper som privatperson all den tid at aksjer og kjøp er gjenstand for den oppmerksomheten det nå har fått.
Det man har skal jo oppgis til skattemyndighetene, men dette finner de nok ut av uansett tenker jeg. Det er vel ikke noe som ikke går disse forbi? Men det man bør betenke seg over i visse posisjoner er vel om når man kjøper? Når bør man la være og heller vente an litt? Det er vel heller det at noen mennesker også politikeres ektefeller eller en selv kanskje sliter litt med tanken på habilitetsspørsmål som kan komme for dagen. Kan man da snakke om ærlige eller u-ærlige politikere?
Så har man de som uansett tiltak aldri får nok og man ønsker seg bare mer og mer, uansett hva det gjelder, hvor noen gjør nesten hva som helst for å skaffe seg «innflytelse», eller skal man si at man vil være en som vil kontrolerende koste hva det koste må? Kan denne tanken hos noen aksje-kjøpere være at man ser seg «aksjeblind»?
Ellinor Nerbø
