Publisert 28.7.2017
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ/Senior)
Foto: Ole Texmo
Til styret i Norsk Journalistlag.
Som fullverdig medlem av Norsk Journalistlag/frilans (nå senior), og ikke minst hensett til samtlige punkter i det aller første avsnittet i pressens egen ”Vær varsom-plakat”, så tillater jeg meg å skrive dette åpne brevet til dere i NJ. Ja – jeg skriver brevet åpent fordi temaet angår hele det norske pressekorpset.
Jeg antar aller først at dere er helt enig med meg når jeg skriver at ingen journalist må fare med usannheter eller rene løgner om noe som helst. Jeg antar videre at dere og er enige i at dersom slik atferd oppdages, så skal den ikke dekkes over men offentliggjøres, beklages og rettes opp. Jeg antar videre at ingen knyttet til det norske pressekorpset, ville godtatt å bli løyet om eller falskt anklaget uten mulighet til å ta til motmæle.
Da jeg for en tid tilbake skrev en artikkel og fortalte om en svært farlig lystløgner i Bergen, og hva denne personen hadde foretatt seg – bevislig, så reagerte PFU (nå PU) med å lage ”røre” av det hele. At jeg skrev saken under eget navn og publiserte den i eget magasin, var i PFUs øyne en utilgivelig handling. Man måtte derfor felle Samfunnsmagasinet for brudd på ”vær varsom-plakaten”. Men PFU spurte meg aldri direkte om hvorfor jeg brukte eget magasin. Det ble gjort fordi at mediet, Bergens Tidende, som spredte løgnene om tre av oss, som i sin tid var på Bergens Guttehjem, og flere andre medier, ikke ville røre saken. Grunnen mener jeg bestemt var for å beskytte løgn-avisen, dens redaktør og journalisten. Ofrene var det vitterlig ikke så nøye med.
Som en konsekvens av feigheten og uredeligheten til Bergens Tidende, så bestemte jeg meg omsider for å gi ut boken ”Når makteliten trues og ofrene knebles”. Manuskriptet ble faktisk påbegynt i 1995, et manus som også ble grovt misbrukt av nettopp ”lystløgneren” i Bergen, og som brukte deler av innholdet for å lage sin egen historie ti ganger verre enn det den egentlig var: For å få mest mulig i erstatning fra staten og Bergen kommune. Det var han som beskyldte andre for å lyve. Lystløgneren avslørte siden seg selv for reinspikka løgn overfor selveste PFU, men som PFU ikke klarte å oppdage (?) eller kanskje ikke ville oppdage? Hva vet jeg!
Da boken med uomtvistelige bevis kom ut, så svarte norsk presse med total taushet. Jan Hansens historie, som også kunne dokumenteres ved hjelp av offentlige dokumenter, i tillegg til utdrag fra en offentlig oppnevnt granskningskommisjon, måtte for all del ikke få nå det norske samfunnet. Da ville de involverte bli avslørt, ikke minst løgner-journalisten og løgner-avisen.
Jeg spør derfor dere i ledelsen av Norsk Journalistlag om følgende, og som jeg håper at dere vil svare på med tiden. Sett ut fra hele det første avsnittet i ”pressens vær varsom-plakat”, hva synes dere jeg burde gjort i stedet for å få ut sannheten om hva som egentlig har skjedd i både fortid og nåtid? (Det hele står for øvrig å lese i min bok).
Med vennlig hilsen
Jan Hansen
Frilansjournalist (NJ/Senior).
Link til forlaget og bestilling: http://www.licentia.no/index.php?p=1_2_0_33