Publisert 23.5.2017
Av Tore L. Tangen
Foto: Arbeiderpartiet
Jo, takk, høres fint ut, men når innholdet har vært råttent i mer enn et halvt århundre så må jeg få lov til å si at jeg er litt mer enn bare en smule betenkt over «tilbudet» fra Arbeiderpartiet.
Kan dessverre ikke finne noen fnugg av bevis på at AP på noe som helst tidspunkt i mine 45 års levetid har kjempet for alles frihet, muligheter eller trygghet. Bevisene er derimot mange på at partiet for, eh, «arbeiderne», har jobbet for partitoppenes frihet, muligheter og trygghet. Fellesskapet de snakker så fint om er heller ikke så storartet, da det kun omfatter dem som er, vel, AP-A4, noe alt for mange ikke er, meg selv inkludert.
– Arbeiderbevegelsen har kjempet frem et samfunn som sikrer folket tilgang til kunnskap, velferd og eierskap til landets rike naturressurser
Hvems kunnskap, velferd og eierskap er det de snakker om, mon tro? Neppe slikt som ikke passer inn i AP-land, slik AP vil at landet skal være. Så når AP snakker om kunnskap, så er det nok heller indoktrinering de mener. All kunnskap skal være sjekket av Arbeiderpartiet, og deretter utporsjonert på en slik måte at det ikke gis plass for andre meninger enn dem som passer AP-staten. Og velferd, vel det har man sett betydningen av. Den er først og fremst kun tiltenkt dem som stemmer på landets eneste egentlige politiske parti, sett fra Arbeiderpartiets ståsted. Et arbeidsliv gjennomorganisert av Norges eneste parti, Arbeiderpartiet, og et arbeiderpartisamfunn der ingen stikker seg ut, har vært avgjørende for å lure nordmenn inn i et avhengighetsforhold til Bevegelsen og Partiledelsen, slik at illusjonen av demokrati kan holdes i hevd. Og hvor vil Arbeiderpartisamfunnet være uten Folkets illusjoner?
Nå ser vi at Arbeiderpartisamfunnet er under press. De sosiale og økonomiske forskjellene har økt, på godt og vondt. Jobbveksten har stagnert. Arbeidsledigheten har steget, og flere faller utenfor, godt hjulpet av Arbeiderpartiets Landsorganisasjon som sikrer at politikken som føres ikke kan gå for langt uten for den vei Bevegelsen har staket ut. Ikke det at det har vært så mye bedre med Arbeiderpartiet i førersetet heller, da. Vi som var unge på slutten av 80-tallet husker hvem det var som satte i gang slike sysselsettingstiltak som Høyre/FrP nå har nærmest gjort til slavekontrakter, der de svakeste i samfunnet må jobbe til de stuper under trussel av å måtte sulte i hjel hver tredje dag i måneden. Jo, 1000 takk, Arbeiderpartiet.
De økonomiske utsiktene krever at vi fremover må tøffere prioriterer våre velgere, de som trofast stemmer på oss fordi vi fyller lommene deres med gods og gull. Og at arbeiderbevegelsens arv er vissheten om at menneskene selv skaper sin egen historie, er det ingen tvil om. Og resultatene så vi 17. mai 2017, med pansrede kjøretøy som sperret sidegatene der togene gikk, godt voktet av tungt bevæpnede politi. Dette er den fremtid Arbeiderpartiet har skapt. Dette er det land Arbeiderpartiet har skapt. Jo, takk, Arbeiderpartiet, for alt dere har gjort for dere selv. Av meg får dere ingen stemme, og det er mitt håp at du som leser dette heller ikke gir dem din stemme.
