Publisert 20.4.2020
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Tilretteleggelse: Jan Hansen sfm.no
Paret som denne saken handler om, fikk i 2007 en datter. Fra før av hadde paret to barn fra hver sitt forhold. Bare noen dager etter å ha gjennomgått en ”styrtfødsel” som ifølge barnets far ”varte i 21 minutter”, fikk barnets mor akutt fødselsdepresjon. Det resulterte i en innleggelse på sykehus. Barnets far forteller at han prøvde å gjøre så godt han kunne under tiden for å bistå alle sammen, men han ”strakk ikke til” ifølge egne ord.
Barnets fra tok siden kontakt med barnevernet i daværende Buskerud Fylke og ba om råd og veiledning. Rådene var mange, og han fikk da møte ”flere ålreite” saksbehandlere ifølge ham selv. Den nyfødte datteren ble siden, og etter overenskomst med foreldrene, plassert midlertidig i et beredskapshjem for avlastning. I løpet av et år i beredskapshjemmet, hadde foreldrene over 100 samvær med datteren.
Så skjer det at det aktuelle barnevernskontoret i tidligere Buskerud Fylke skiftet saksbehandler. Vedkommende var ifølge barnets far ”en innleid konsulent”. Denne bestemte seg for å gå til sak mot paret for å overta omsorgen for den lille datteren. Sak ble reist for Fylkesnemnda, og saken var oppe i mai 2008. Barnevernet tapte saken, og foreldrene fikk datteren hjem etter en dom.
Tapet i Fylkesnemnda må ha vært et slag i ansiktet på den aktuelle barneverntjenesten som anket saken. Resultatet ble da at parets lille datter på nytt ble plassert i et beredskapshjem. Da raste hele verden sammen for hele familien. Barnets mor ble akutt innlagt på sykehus – igjen, mens barnets far fortsatte kampen. Barnevernstjenesten vant saken, og det resulterte i at den lille datteren havnet i et fosterhjem.
Foreldrene har ikke fått ha samvær med datteren siden august måned 2008 ifølge barnets far. Paret har hatt en samværssak oppe for barnevernet ved flere anledninger, men har ikke fått gehør for kravet. Paret har ”tapt hver gang” ifølge faren. Paret har hatt den samme saksbehandleren (den innleide konsulenten ifølge barnets far) siden februar måned 2008.
Barnets far forteller videre at barnets mor nå er så redd og har angst for den aktuelle konsulenten, at terapi har vært nødvendig for henne. Den aktuelle barneverntjenesten besluttet at fostermor skulle få adoptere parets datter. Barnets far hevder at dette ble gjort for å ”bli kvitt ham”. I mai måned 2015 var saken igjen i Fylkesnemnda, og en ankesak kom opp for retten i oktober 2016. I året 2016 og 2017 var det flere rettsrunder. Den siste endte med ”tvangsadopsjon” for ”å fullstendig kneble” paret som foreldre.
På direkte spørsmål fra sfm.no, bekrefter barnets far at det aldri har forekommet verken vold eller rusmisbruk i familien. At paret derfor ikke får ha samvær med sin nå rundt 13 år gamle datter, er ifølge faren helt absurd. Faren forteller videre at hele 10 norske ”advokater” hare vært inne i saken, men ingen av dem har vist seg dyktige nok til å få løst den. Det i seg selv er en ren skandale for den norske advokatstanden.
Redaksjonens merknad: Igjen opplyser vi om at vi ikke ser det som hensiktsmessig å ta kontakt med barnevernet i den aktuelle kommunen. Etter mange års erfaring, er ikke sfm.no interessert i å motta flere «standardsvar» hvor det framkommer at «vi kan ikke kommentere saken av hensyn til taushetsplikten». Selv om dem som er rammet gir sin tillatelse, så kommenterer ikke barnevernet slike saker uansett. Vi spør om det er av ren frykt for å bli avslørt for allerede begåtte lovbrudd som i denne saken. Red.
