Publisert 25.7.2017
Av Terje Haugom
Arkivfoto: JH Media
I norsk justis er det mye rart. Dersom du våkner en natt av lyder nedenfra stuen, lister deg ned trappen – med balltre i hånd -, og overrasker tyven som holder på med å laste sølvtøyet ditt ned i vesken, og som du setter en stopper for med et velrettet slag i knollen på tyven, – ja, så er det du som blir straffet. Du blir straffet, fordi du beskytter din eiendom, din familie, og dine verdier, og skurken fikk kul i hodet! «Kjemp for alt hva du har kjært», står det i salmen, men i praksis er det tyven eller gjerningspersonen som blir tilgodesett, mens du som forsvarte ditt, ble dømt.
Er det nå legitimt å bryte seg inn hos andre, eller på annen måte gjøre noe kriminelt mot andre, men ikke lov å uskadeliggjøre kjeltringen? Hvordan blir rettsoppfatningen hos vanlige mennesker som opplever slikt? Den som fysisk klarer å uskadeliggjøre en forbryter, bør roses, og få tapperhetsmedalje! Skurken hadde ikke fått bank, om han hadde latt være å gjøre det han gjorde! Jeg tror vikingene hadde bedre tak på dette, enn vi som lever nå. Sørgelige greier!
Redaktørens merknad: Det er ikke et ukjent fenomen at mange kriminelle, til og med norske offentlige etater, slipper langt billigere unna sine gjerninger i Norge enn i andre land. Vi vet at det ofte gis strafferabatter selv om man har nokså mange kriminelle forhold på sitt rulleblad. Og fordelen for de kriminelle er at de alltid får gratis advokat, mens deres ofre ofte blir helt overlatt til seg selv. Men dersom staten eller kommuner begår straffbare handlinger overfor noen, noe det norske barnevernet gjør omtrent daglig, så slipper de ansvarlige uansett unna enhver form for straff og rettslig forfølgelse. Den såkalte rettsstaten Norge er en stor vits for ganske mange. Den fungerer ikke i praksis slik den skal og burde etter loven.
Lovlydige borgere og innbyggere i Norge har ikke god nok rettssikkerhet som våre rikspolitikere og myndigheter hevder. Det er en stor løgn! Ikke engang lov og orden partiet FrP bryr seg om rettssikkerhet til vanlige mennesker. Partiets Barne- og likestillingsminister, Solveig Horne, fikk begå justismord mot ofre for offentlig svik og særdeles grov uansvarlighet. Jeg sikter i denne forbindelse til den store skole- og barnehjemskandalen i Norge som ble rullet opp for fullt høsten 2001. Den eminente statsråd Horne, tråkket også rett over landets nasjonalforsamlings enstemmige overenskomst som tilsa at man ”ikke skal påberope foreldelse i slike saker”, noe justismorder Horne og hennes departement ved Regjeringsadvokaten, vitterlig gjorde: Tross bedre vitende. Red.
