– Barnevernet må ned fra sin høye hest

Publisert 21.8.2020
Illus.foto: Colourbox

Nå må barnevernet komme seg ned fra sin høye hest og slutte å leke Konger og Dronninger. Hvis de vil ”til barnets beste”, så må de lære seg å lytte til barnefamilier i stedet for å bare granske og etterforske fortiden til foreldrene, og dermed mene at det er mer enn gode nok grunner til at man ikke kan være foreldre. Da må alle barnevernansatte også bli gransket og etterforsket for sin fortid, for å se om de er skikket til å ha barn og jobbe med barn.

Hvis det har seg slik at fortiden til foreldrene spiller inn, og selv om de ikke er preget eller har skyld i det som har skjedd, så skal de ikke få lov til å være foreldre? Da er det ingen som burde være foreldre og det gjelder alle inkludert barnevernansatte og alle i Departementet. For både barnevernet og Departementet mener at 95 % av foreldre i dag er dårlig og inkompetente foreldre på bakgrunn av sin fortid.

Nå må de ansvarlige få opp øyene og ørene sine, for det finnes ikke en eneste familie i dag som er 100 % perfekte eller feilfri på jordkloden. Hvis man gransker hver eneste en, så finner man feil hos alle og enhver. Barnevernet tror og synser hele tiden. Etaten mener at de er så perfekte og feilfrie, mens foreldre og spesielt eneforsørgere er inkompetente foreldre. Det de ikke tenker på, er at eneforsørgere må være både mor og far i oppdragelsen. Det er ikke lett i dagens samfunn med barnevern og Departementet sin holdning til eneforsørgere og selvfølgelig til alle familier i dag.

Barnevernet gransker og etterforsker deg som om du er en av de verste kriminelle. Det skjer ved å innhente hele pasientjournalen din med taushetsbelagte opplysninger, som ikke må meddeles videre. Etaten ringer rundt til forskjellige plasser hvor du har jobbet og vært til utredning, som psykologer, psykiater og frivillige organisasjoner (som man ikke behøver å søke på for gå til). Etaten hacker også Facebook-kontoer, leser dine private meldinger og det du har delt og skrevet, også e-postene dine. Jeg kan fortsette med mer, emn tar det en annen gang.

Barnevernet graver og spør om alt fra A til Å. Deretter deler de opplysningene med eksen din, barnet/barna, og uten samtykke fra den saken gjelder. Det mener etaten er hensynsfullt og skånsomt. På hvilken måte er dette hensynsfullt og skånsomt for barnet/barna når de får vite alt om sine foreldre? Barnevernet sier at vi forelder må være forsiktig med hva vi deler med barnet/barna, og at vi må legge fortiden bak oss osv. Men hvordan kan man det når de deler det med barnet/barna? Hvordan kan man legge sånt bak seg når barnevernet trigger det frem – ved å dele det ut i hytt og pine og si at de var hensynsfulle og skånsomme.

Barnevernet bryter alt som har med privatlivets verdi og fred å gjøre. De klarer ikke å se at de bryter den. De tror at de er Konger og Dronninger i dette landet, og gjør aldri feil – og er perfekte forelder selv. Og de bryr seg ikke om den info som de får inn er sann eller ei. De gjør absolutt alt for å overbevise Fylkesnemnda, Tingretten, Høyesterett om at de har fullstendig rett i alt og at foreldrene snakker usant osv. Jeg har mye mer å komme med, men må bare tygge litt på det.

Jeg kan bekrefte at barnevernet har delt ut min pasientjournal og rullebladet til eksen min og barnet mitt uten samtykke fra meg. I disse var det taushetsbelagte og personlige opplysninger som ikke må meddeles videre. Både Fylkesmannen, Sivilombudsmannen, Riksadvokaten og politiet ga blanke i mine anmeldelser og klager. De kom med » Beklager, det har ikke skjedd noen brudd på taushetsplikten og vi kan ikke gjøre noe med dette.»

Jeg anmeldte det også til politiet, men de holdt på min anmeldelse i 8 måneder uten å gjøre noe med den. Siden kom de med at det ikke hadde skjedd noe straffbart fra barnevernets side. Den samme beskjeden fikk jeg fra Fylkesmannen, Sivilombudsmannen og Riksadvokaten. De 3 sistnevnte brukte 1 ½ år på svare meg. Jeg fikk dermed ikke mulighet til å klage på verken anmeldelsene eller klagene til dem. Hva slags system har vi i dette landet? Det er det særdeles god grunn til å spørre om?

Med hilsen ei fortvilet mor!